lørdag 14. mars 2015

Lars Mytting: Svøm med dem som drukner


Svøm med dem som drukner av Lars Mytting (Innbundet)


 Da har jeg endelig lest denne boka som alle har snakket om det siste året. Og som mange har blogget om.  Det ble ingen nedtur! Du verden!

Litt fra bokas bakside:
"Høsten 1971 blir et norsk par drept av en blindgjengergranat på et skogkledt slagfelt fra første verdenskrig. Deres lille sønn Edvard er sporløst forsvunnet". Fire dager senere dukker han opp et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor han har vært."

Historien om Edvard Hirifjell, som vokser opp hos bestefaren i Gudbrandsdalen, blir en leting etter sannheten om fortida. Bestefar har en bror, men disse har ingen kontakt seg i mellom etter en stor konflikt.  Dette med bakgrunn i at bestefar Sverre har en fortid i NS, og broren Einar var på den andre siden.

Da bestefar dør, dukker det opp en kiste, gitt av broren Einar. Etter samtaler med den gamle sognepresten, dukker flere spor opp etter denne slektningen, og Edvard reiser til Shetland, der Einar antas å bo. Dette blir en reise der familiehemmeligheter etter hvert blir avslørt. Og historien omfatter både første og andre verdenskrig. En gripende og spennende historie, som jeg ikke klarte å legge fra meg. Noe av det som fascinerte meg mest, var de nydelige beskrivelsene av treverk! Einar var en kjent møbelsnekker med mange store verk etter seg. Hvordan flammebjørk blir det fantastiske snekkermaterialet ved å bli skadd, for å så doktorere seg sjøl.
"Det du ser, er arr, sa han. Treet må kapsle inn skaden og vokse videre. Årringene finner seg omveier. Strekker seg over såret. Mønstrene er uberegnelige. Først når du sager materialet av treet, kan du se hvordan det blir."
Ved bestefars gård er et skogholt med slik flammebjørk. Og på stedet der foreldre til Edvard døde, i Authuille, var et skogholt med valnøttrær, som har de samme egenskapene. Disse to skogholta får stor betydning i Edvards søken etter mysteriene fra fortida.

Mytting har gode beskrivelser av natur, sjø og land. I landskapet Unst ligger den lille, ubeskytta øya Haaf Gruney, bevokst med høyt, stritt gress, med utsikt til natt og vind. Oppholdet her er sterkt og  nært beskrevet, slik at naturkreftene bokstavelig talt føles på kroppen, ekte og kjent. (Jeg bor på en forblåst øy ute i havet). Menneskene en møter er troverdige og levende. Alt i alt en bok med de fleste av ingrediensen som trengs i en underholdningsroman. Skulle jeg finne noe å pirke på måtte det være lengden. Tror den kunne med fordel vært noe innkortet.
Anbefales!

Gyldendal
468 sider
2014
Bokmål

 

3 kommentarer:

  1. Så godt at du likte denne. Jeg likte den også veldig godt, og har fremdeles sterke minner fra ferien hvor jeg lyttet til denne. Nå når du nettopp har vært på de forblåste øyene i Scotland blir det bra å lese Istvillingene etterpå :) Ønsker deg en herlig, solfylt lørdag. Klem fra Tine

    SvarSlett
  2. Så fin omtale! Jeg likte også veldig godt denne boken. Den smyger seg inn under huden din :-) Jeg hadde akkurat lest Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson før jeg leste denne og der fått en forklaring på hvordan mennesker kan bli nazister, det gjorde det lettere for mg å forstå bestefaren og ga ham en annen dybde, syntes jeg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kunnskap får vi aldri nok av! Fint å overføre noe vi lærer fra en bok til en annen.

      Slett