tirsdag 17. mars 2015

Odd Klippenvåg: Ada





Helt tilfeldig plukket jeg med meg denne boka fra biblioteket for en stund siden, og ante ikke da at dette var den boka som vant Riksmålsforbundets litteraturpris i 2014. Jeg må innrømme at forfatteren var ukjent for meg, trass i at han har skrevet 20 roman/novellesamlinger!

Paul er pensjonist og er gift med Bodil, som er 15 år yngre enn ham. De har ingen barn sammen, men Bodils datter er blitt hans.  De bestemmer seg nå, etter at Paul er blitt pensjonist, å dra på en bilferie nordover i landet, der datteren nå har fått stilling på Universitetsykehuset i Tromsø.
Paul lever i bøkenes verden, er bibliotekar og skriver. Da han var ung mann, i 1955, reiste han nordover og var lærer på en liten skole i et kystsamfunn i Nord-Norge. Han ønsker nå å oppsøke dette stedet.
Den unge læreren blir godt tatt vare på i det lille samfunnet, og skolens rektor introduserer han for Mette, en ung og frisk jente på samme alder. Men han faller i stedet for Ada, pedellen på skolen der han arbeider og bor. Hun har et skjemmende fødselsmerke som dekker det meste av ansiktet, noe hun prøver å skjule med skaut. Ada er mye eldre enn han, og har datteren Kirsti, som er elev på skolen. De skjuler forholdet best mulig, da alle kjenner alle i den lille bygda, og sladder oppstår raskt. 
Paul opplever også på andre måter at det ikke er lett å bo i et lite samfunn, da homofile Finn oppsøker han, men blir "fjernet" for å ikke påføre den nye læreren et dårlig rykte. Etter ett år som lærer drar han hjem til Trøndelag.

Den aldrende Paul opplever at den lille bygda er totalt forandret, her er nye veier, nye flotte villaer og ny skole. Han oppsøker kirkegården og leter etter navnet til Ada og Finn. De er ikke der, de lever kanskje? En noe overraskende oppdagelse avslutter besøket i bygda. Paul vender hjem og skriver ferdig historien som han hadde begynt på. Og det ender med at han vil forsone seg med uvitenheten om sitt eget liv.

Dette er en noe uvanlig kjærlighetsroman, nydelig og velskrevet. Realistisk og uten sentimentalitet. En gripende fortelling.

Cappelen Damm
153 sider
2014
Bokmål



 

2 kommentarer:

  1. Jeg kjente hverken til boken eller forfatteren. Kanskje han er en av de glemte det er verd å se litt nærmere på? Jeg kan ikke huske coveret fra biblioteket, men den kan selvfølgelig ha kommet ut på kulturfond for det.

    SvarSlett
  2. Jeg har heller ikke hørt om denne forfatteren. Litt spooky cover, som ikke akkurat ville fristet meg til å plukke med meg boken. Godt at den falt i smak da :)

    SvarSlett