mandag 6. april 2015

Ingebjørg Berg Holm: Stjerner over,mørke under



Da jeg åpnet denne boka tenkte jeg at det skulle bli spennende med krim fra 1800-tallet.  Men det ble mer enn en krimopplevelse.
Handlingen er lagt til sommeren 1875, og i Hurum blir et lik funnet i skogen. Det viser seg å være Lars Holte, en mann som dro til Canada for ti år siden, og ingen hørte mer fra han. Hva ligger bak mordet, hvorfor har han vendt tilbake for å bli drept? Det er dette lensmann Thomas Tinnvik skal finne ut. Han kommer til gården som Lars forlot, som broren Ole driver. Ole er leder for en liten gruppe kvekere, alle bosatt på gården. Lars etterlot seg kone, Ragnhild og sønnen Peder, og disse bor også på gården. Vi møter et lukket samfunn, der de færreste slipper inn. Ole mistet sin kone i barselseng, og sønnen Jørgen, som er i tiårsalderen, er handicappet og sengeliggende. Det hviskes om at underjordiske kom og tok sønnen og la igjen en bytting i senga. Ole pleier sønnen på beste vis og vil ikke ha slikt overtroisk snakk.

Lensmannen har også en bror som utvandret og ikke gir livstegn fra seg. Det skjedde ting mellom dem som gjorde forholdet vanskelig, og nå skriver Thomas Tinnvik brev til broren Thomas, der han forteller om etterforskningen og saka i Hurum.

Dette er så absolutt ikke en vanlig krimroman, heller en historie som tar for seg forholdet mellom brødre, forholdet mellom sykdom og galskap og overtro. Tinnvik er en seriøs mann som bruker mye tid til å gruble over drapet. Og i sine tankesirkler finner han tråder som binder sammen mordet på Lars og skadene gutten Jørgen har.
" Jeg tror ikke på tusser og troll, på overnaturlig inngripen i menneskenes liv,¨. Hvis noen hadde gjort noe mot disse to, så var det et menneske.Kunne det være en på Holte som hadde to liv på samvittigheten?"
Det handler også om sterke følelser mellom mennesker, og synet på det å være annerledes. En sterk personlighet som lensmannen møter på Holte gård er Anders. Egentlig dreng, men en mann med stor verdighet og ro. En mann som Ole tydeligvis har tiltro til.  Da det røyner på for Ole i forhold til sønnen Jørgen er Anders der, med lav, men klar stemme:
"Han er ikke bare din å bære, veit du. Han er vår og." 
Dette var en spesiell og annerledes bok. Godt skrevet på en rørende, fin måte. Her er det avdempet ro, og etterforskningen  går ettertenksomt og sakte for seg. Du får tid til å nyte de vakre naturbeskrivelsene, der vi møter skog, myr og mørke tjern, før du vender tilbake til lensmannens brev og forsøk på å oppklare mordet. Noen vil sikkert synes romanen er for langtekkelig og treig, men den passet min smak på en fortreffelig måte! Så godt å lese en slik roman! Jeg gleder meg til flere bøker av Ingebjørg Berg Holm!
(Takk til forlaget for lesereksemplar).

Schibsted
2015
233 sider
Bokmål

4 kommentarer:

  1. Takk for kjempebra boktips, denne må jeg se nærmere på :)

    SvarSlett
  2. Denne håper jeg å få lest snart… (må bare få den i hus).

    SvarSlett
  3. Nydelig bok, men også vond… leste ferdig nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så enig! Glemmer den ikke så lett.

      Slett