onsdag 8. april 2015

Maria Kjos Fonn: Dette har jeg aldri fortalt til noen



En velskrevet og direkte novellesamling. Her møter vi sosialt utsatte mennesker i ulike settinger. Jeg må innrømme at jeg ikke ble særlig oppløftet av å lese denne samlingen, da den er for hjerteskjærende og brutal.  Men samtidig ligger det mye ømhet her også. Forfatteren klarer å vise oss at bak handlingene ligger det ofte rop om hjelp, rop om at noen ser en, rop om kjærlighet.

De sju novellene handler nettopp om mennesker som mangler nærhet, ømhet og kjærlighet. De klarer ikke å forholde seg til andre mennesker på en normal måte.
"Tausheten var det eneste plagget de ikke kunne dra av meg. De kunne tvinge meg til å åpne beina, men ikke munnen. " Dette er sitat fra den første novellen, Edel, der vi møter to jenter som hele livet har gått utenom. Overgrep og vold er hverdagen deres.

I novellen Alarm er det en ung kvinne som i desperasjon prøver å ta livet sitt, da kjæresten har forlatt henne for en "vanlig" kvinne. Han ønsker å leve "et vanlig liv", etter et samliv med en utagerende, ustabil kvinne som misbruker kokain og som har levd i ytterpunktene. Hun blir innlagt på psykiatrisk avdeling, og novellen får en svært dramatisk slutt.

I novellen møter vi en kreftsyk mann som vil kjenne ømhet og nærhet, og oppsøker en prostituert. Novellen Småting handler om en NAV- tilsatt som stjeler, og i Bare ikke aleine er det en barnefar som ikke ønsker kontakt med barnets mor. Hun er en umoden og naiv jente, uten evne til å ta vare på seg sjøl og et lite barn.
"Å være øm og å være rå er nærmere hverandre enn de fleste tror. Begge deler er å være uten hud. Å droppe formalitetene. Å gå inn dit andre ikke tør. Med en kniv eller myke ord, det går for det samme."
 
Lesbiske forhold med triste utfall får vi i novellene Love Leen og Seireskyss. Utrolig sørgelige saker. 
 
Etter at jeg har lest samlingen sitter jeg igjen med en tristhet inni meg. Maria Kjos Fonn har virkelig klart å gjøre disse menneskene så troverdige og sårbare at det griper en og rører en lang inn i sjela. Det er sikkert tegn på at hun har skrevet en god novellesamling!   
 
Aschehoug
2014
135 sider
Bokmål
 
 
 
 

1 kommentar:

  1. Denne har jeg hørt mye om , i fjor.. flere snakket om den da ifb med Bokbloggerprisen, men jeg rakk ikke å lese den da… Tusen takk for gaven i posten i dag.:) Kjempefint kort, og boka skal jeg kose meg med sammen med sjokoladen.:) Ha en god natt!

    SvarSlett