Dette er ikke noen koseroman, heller en trist, deprimerende liten bok om ensomhet og forfall. Til tider er det direkte ubehagelig å lese om angst og apati. Vi møter en ung jente, bokas fortellerstemme, som nettopp har flyttet på hybel i Bergen. Hun har forventninger om et fritt liv, gjøre hva hun vil, spise hva hun vil, drikke seg full når hun vil, ligge med hvem hun vil og når hun vil, og så videre. Men etter hvert dropper hun forelesningene, låser seg mer og mer inne, møter bare en sjelden gang venninnen Julie, og da etter mye påtrykk fra henne. Hun mister alle rutiner, hun mister oversynet over tilværelsen. Hun mister håret, hun mister menstruasjonen. Hun lever mer og mer med egne tanker, mens hun gjenopplever mørke minner fra barndommen. Dette er minner med død og fordervelse som fellesnevner. Hun forfaller sakte, da matstell og kroppsstell er mangelfullt. Dette forfallet er så detaljert og nærmest grusomt beskrevet, at jeg måtte legge fra meg boka og få noen pustepauser.
"Åndsfraværende stirrer jeg inn i dette bildet, det kan tenkes at jeg er blitt stygg, og at det lenge har vært slik, dette gustne ansiktet med trøtte øyne, sprø som gammelt kjeks, håret som faller av, store dotter i dusjsluket, det er alltid fett. uansett hvoe mye jeg vasker det, nå formet i en drøy oppsats med rosa strikk på toppen av hodet. Selv om jeg kunne ha gjort noe med det, gjør jeg det ikke."I det hele tatt skriver Lund Fjæren direkte, røft og usensurert. Og sterkt!
" Om nettene, i søvne, pirker jeg på leppene, river av tynne hudstrmler, plukker meg selv i ansiktet. Huden er full av røde små prikker når jeg våkner, brennende på et vis, og samtidig vet jeg med sikkerhet at jeg ikke har sovet, men snarere har vært i en slags sovende bevissthet, en som ikke holder i lengden. Hver morgen er det ingen som trenger meg."
Eline Lund Fjæren er bare 20 år, men har allerede gitt ut to oppsiktsvekkende bøker. Jeg las den første boka hennes, "Ung kvinne, voksen mann", og ble imponert over skrivemåten og språket da. Etter denne boka må jeg bare si at jeg er legger meg flat.
Denne vil jeg nok helt sikkert nominere til Bokbloggerprisen i år!
Forlaget Oktober
2015
151 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Spennende med romaner med handling i Bergen, men jeg tror denne blir for tøff for meg, sånn som jeg har det no. Noterer meg en norsk utgivelse jeg gjerne skal lese før året er omme :)
SvarSlettUff, denne virker veldig trist og dyster- men du siteterer noen fine språklige vendinger her, så jeg ble nysgjerrig.. Skal notere meg denne!
SvarSlett