Roy Jacobsen: Hvitt hav

Dette er oppfølgeren til "De usynlige", som er en fantastisk flott skildring fra kystmiljøet tidlig på 1900-tallet. "Hvitt hav" handler om Ingrid, som vi kjenner fra den første boka, og handlingen er lagt til det siste året i 2.verdenskrig.

Ingrid har arbeidet hos bøkkeren med lange arbeidsdager, og nå forlater hun dette og drar til Barrøy. Hun lengter tilbake til hjemstedet. Her bor ingen nå, men hun håper at noen av slektningene vil komme tilbake når krigen nærmer seg slutten. Hun har tatt med seg varer hun har kjøpt for det hun har tjent. Nå er hun helt alene. Ensomheten kommer sigende, men så en dag dukker det opp noen brune klær i fjæra, og ørn og ravn varsler at det er bytte i sjøkanten. Ingrid finner flere lik, men også en som har overlevd. Han er hardt skadet, men hun får han i hus og pleier han. Hun skjønner ikke språket, men antar at det er en tysk soldat, da det spørs at et skip har gått ned. 

Det viser seg imidlertid at det er en russisk krigsfange som var med skipet som forliste. Alexander fra Leningrad og Ingrid søker sammen i sin ensomhet, og de opplever et hektisk og lidenskapelig forhold. Men snart er lensmannen på døra, for okkupasjosnmaketen har hørt ryktene om at noe foregår på øya

Nå havner Ingrid på sykehus, Alexander er borte, og vi vet ikke helt hva som har skjedd. Finnmark står i brann, og folk blir fraktet sørover, blant dem Ingrid og det ufødte barnet hennes.

Dette er en gripende roman, Roy Jacobsen er en mester med ord, og denne romanen er intet unntak. Kysten og natuen  står som et sterkt bakteppe om hele historien, og jeg frydet meg over å lytte til denne boka. 

 Cappelen Damm
2015
235 sider 
E-bok opplest av Nils Johnson
Bokmål