En smakebit på søndag

Da er vi igang igjen, og Mari stiller opp som før. Gå inn på hennes sde for å finne mange smakebiter.se her:

Denne søndagen vil jeg legge inn min tidligere omtale av en bok jeg likte veldig godt. Og saken er at jeg ville helt klart nominert den til Bokbloggerprisen, om jeg hadde lest den innenfor tidsfrisen. Men den ble heldigvis nominert av andre blggere, en sterk kandidat, mener jeg,
Boka er De urolige av Linn Ullmann.

"De urolige" er en fortelling om barndom, oppvekst, alderdom og død, slik forfatteren husker det fra sin familiehistorie. Linn Ullmann, ble etter lang diskusjon om navn, døpt Karin Beate. Det er ikke bare enkelt å være datter av to av de store innenfor film, Liv Ullmann og Ingmar Bergman. I den første delen av boka møter vi den lille jenta, som husker litt fra de fem årene som foreldrene bodde sammen, og gjenforteller litt om ting hun har har hørt fra enne tida. Når de skiller lag, møter hun faren bare hver sommer, da hun tilbringer tiden på Hammars, farens hjem på Fårø. Ellers bor hun sammen med sin mor, som ofte er på reise, og da blir hun overlatt til mormor eller barnepiker. Dette blir ofte en turbulent tilværelse fylt med ensomhet og lengsel.

Men trass i en spesiell oppvekst, er ikke dette en bok som er preget av elendighet. Linn Ullmann har en robust humor og en fantastisk evne til å skrive om både tunge og lette stunder på en måte som berører deg som leser. 

Den siste delen av boka er delvis basert på noen samtaler med faren, De to planlegger å skrive en bok, der han skal fortelle sin historie. Men dette drar ut i tid, og de kommer først i gang når han er preget av alderdom og svekkelse. Likevel klarer de å lage seks samtaleopptak. Disse er blitt en del av boka, og er så nakne og ekte, at en føler at en er flue på veggen i samtalerommet. Sterkt.

Jeg har sett mange av Bergmans filmer, sett Liv Ullmanns filmer og har alltid hatt en stor porsjon sans for disse to store filmskaperne. Og Linn Ullmann har jeg oppdaget som en stor og interessant forfatter. Etter å ha lest hennes bok, og samtidig sett TV-programmet  "Liv og Ingmar", som er gått på TV etter jul, føler jeg at jeg er blitt enda mer kjent med disse tre kunstnerne, og deres urolige liv. De tre var alltid tett sammenknyttet, men de møttes nesten aldri alle tre, samtidig.

En utrolig velskrevet og gripende bok som er verdt å lese!  Jeg elsket den!