Håkan Nessar: Elleve dager i Berlin

 Jeg har bare lest et par krimbøker av Nessar, så dette var en annerledes opplevelse. Denne boka er  den tredje og avsluttende i den storbytrilogien som åpnet med "Ormene i Carmine stree" fra New York, og fortsatte med "Himmel over London". Da jeg skal til Berlin denne uka, hadde jeg planlagt å lese tysk litteratur eller noe som omhandler Berlin nå i dagene forut, og da ble denne boka en av de valgte.

"Elleve dager i Berlin" er ingen guide til byen, mer først og femst en hyllest til de som kankje har litt mindre evner til organisere seg sjøl. De som er litt forvirret og godtroende.
Hovedpersonen i romanen er den 35 år gamle Arne Murberg, som ble skadet i hodet i en stupeulykke som barn. Han jobber i farens tobakksforretning, moren har han ikke hatt kntakt med. Da faren ligger for døden forteller han at moren bor i Berlin, og Arne må love at han drar dit og oppsøker henne. Han skal ta med et skrin, som ikke skal åpnes før han møter moren. Arne Murberg, som aldri har klart å gjøre noe på egen hånd, orienterer seg i byen, han klarer å bestille Berliner Currywurst og øl, og møter fremmede mennsker. Sjøltilliten vokser. Avtalen med onkelen i Norge om å sende sms hver dag, sløyfer han, og kaster likeså godt mobilen.
Letingen etter morene fører ham til en shizofren professor, Anatolis Livinas, og han møter den søte og livsglade, men svakelige Beate Bittner. Arne møter disse to under mystiske og rare omgivelser, og historien blir etter hvert svært så uvirkelig. Her møter vi Perry Mason, Arnes favorittdetektiv, Evert Taube, heksebrennere og hypnotisører. 

Jeg datt litt av lasset når det ble for uvirkelig, og klarte ikke å bli særlig begeistret for boka. Og Berlinturen min blir forhåpentligvis fri for Arnes utskeielser!

Gyldendal
2015
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Bokmål
Lest som eBokBib