Thomas Ergo: Glassjenta. En dokumentar.

Da jeg ikke har fått lov til å lese på noen dager etter en øyeoperasjon, måtte jeg finne noe på lydbok, og kom over en dokumentar fra Stavanger Aftenblad på eBokBib. Denne er opprinnelig en 64 siders sak i avisa, men som bok er den på ca 200 sider. En ung jente har sendt mail til avisa og bedt om hjelp. Journalist Thomas Ergo blir interessert i saka.

Historien handler om Ida, som da hun var 15 år ble av barnevernet tatt ut av hjemmet og overflyttet til en institusjon. Hun hadde til da vært en vanlig tenåring, drev med idrett og hadde mange venner. Hun bodde sammen med moren. Hun hadde opplevd  mye dramatisk, men det virket som om hun taklet livet bra. Men da barnevernet tok over omsorgen, mistet hun fotfestet i tilværelsen, ble utagerende og suicidal, prøvde seg på rusmidler og tente til slutt på institusjonen der hun bodde.

Hvorfor gikk det galt? Var det virkelig nødvendig for barnevernet og politiet å bruke makt? Kunne noen avverget all elendigheten som den unge jenta måtte gjennomgå, eller måtte det bare bli slik?

 Forfatteren til historien, Thomas Ergo sier:

"Jeg håper vi får fram noen av de utfordringene som barnevernet står overfor når de skal gi omsorg til vanskeligstilte barn med store traumer og andre problemer. 

- Hva skiller denne saken fra andre barnevernsaker?

Hver sak er unik, men det spesiell med denne er at vi kan følge ei ung jente, et unikt liv, mens hennes livsdrama utspiller seg i glattcelle, på flukt, i institusjoner. Jeg hadde aldri trodd at ei tenåringsjente i Norge kunne bli utsatt for så mye maktbruk som Ida er blitt."

Ergo sier at det er umulig å ikke la en slik sak berøre en sterkt. Han sier om       dokumentaren 

"en historie skrevet med hjertet utapå skjorta. Men med en kald hjerne og med fakta i bånn hele veien.

– Dette er ei jente som har levd et beintøft liv mens vi har fulgt  henne. Jeg har snakket med henne underveis mens det har stormet.  Det har som regel skjedd på mitt initiativ."

Han forteller at Ida åpnet seg om forhold hun for eksempel har nektet å     snakke med politiet om. Hun fikk tillit til journalisten. Kontakten mellom     de to pågikk i halvannet år før dokumentaren ble publisert.

Ergo understreker at en 15 år gammel jente under barnevernets omsorg i   utgangspunkt har en langt svakere stemme og mindre troverdighet i           systemet enn for eksempel en barnevernssjef, en teamleder eller en           saksbehandler. Journalistene  understreker at utgangspunktet for                 Glassjenta ikke var å granske grunnlaget for selve omsorgs overtakelsen:

"– Men det som står igjen, er at alle, iallfall etter at reportasjen ble publisert, virker enige om at den totale tvangs– og maktbruken Ida ble utsatt for fra barnevernet og politiet er feil."

En svært vanskelig historie å lese, både dramatisk, trist og gripende. Jeg skjønner at dette måtte være en stor, tung og vanskelig sak. Det som er så trist er at dette ikke er en enestående sak. Det er så mange unge som ikke har det bra, og når saken kommer så tett innpå blir den utrolig tøff. Tankene går også til alle unge som har flyktet fra elendighet og krig, og som vi skal ta vare på i vårt samfunn. Når vi ikke makter å ta vare på de vi allerede har, hvordan skal vi klare det? Mange store og krevende oppgaver ligger i hendene på barnevern og andre som skal hjelpe i disse sakene.    

    Se gjerne også bloggeren  entittovergjerdet som har kommentert saken og henvender
seg direkte til Ida.

Gitt ut av Stavanger Aftenblad
Lydbok på eBokBIb
Lest av Rune Vandvik