Boka inneholder 19 noveller med varierende lengde, og her finner vi et stort spekter av tema og bakgrunner. Mange handler om middelaldrende mødre og deres godt voksne barn, her er det ulike levekår. Med andre ord hverdagsmennesker. Det er fra nåtid og fortid, i Norge og fra utlandet. Novellene er groteske, utspekulerte, intrikate og fantasifulle. Og det mangler ikke humor her. Typisk Unni Lindell, vil jeg si.
Her finner vi nye noveller, men også tidligere utgitte, men i ny drakt. Blant anna dukker Cato Isaksen og Marian Dahle opp i noen av dem. Og det liker jeg godt.
Det er en stund siden jeg las boka, og nå sitter jeg på hytta og skriver om novellesamlingen. Uten boka. Det blir derfor vanskelig å gå tilbake til hver enkelt novelle, så dette blir en kort omtale. Men det som sitter igjen som et helhetsbilde, er at Unni Lindell, som alltid, er en svært god krimforfatter. Hun bygger opp sakene på en finurlig måte, og med grøss og spenning. Hun er en god menneskekjenner, og klarer å finne de mørkeste sidene i personene hun skriver om. Og sjøl om mye er utspekulert og grusomt grotesk, er det historier fra hverdagen, der en kan kjenne igjen følelser og handlinger. (Men de fleste av oss holder oss i skinnet!) Unni Lindell holder koken!
Ashehoug
2015
Bokmål
19 noveller
Spennande bok ser eg.
SvarSlettHar lese mange av Unni Lindell sine bøker,
spennande.
Ynskjer deg fine siste dagar i mai,
her skin sola og det kjennest som litt smak av sommar.