Denne romanen starter med at to joggere møtes i skogen, helt tilfedig. Roar, som er 48 år, jogger for første gang. Han har nettopp kjøpt seg joggesko, og oppdager at det er to av ulik størrelse.Han får derfor gnagsår. Hun, som er ti år yngre, er godt trent jogger. Men det de har felles, er at de har rotet seg bort, og finner ikke veien tilbake. De må campe sammen, finner en slags hytte eller gapahuk der de finner ly. Etter hvert utover natta forteller de hver sin historie. Dette fører til en samhørighet som de begge kjenner gjør dem godt. Alene i skogen er de sårbare og avhengig av hverandre, noe som tidligere er et ukjent begrep for begge.
De to noe hjelpesløse som har havnet i en ubekvem situasjon, er godt beskrevet, og Helle Helle gjør det på en lett og enkel måte, med mange små tilløp til humor innimellom. Men historiene som blir fortalt er alvorlige nok, og vi får innblikk i tapt kjærlighet men også evne og muligheter til å reise seg fra det som har tynget og begynne på nytt.
Det handler om faser i livet, der en ofte ikke har hatt tiltak eller vilje til å handle. Men gjennom å fortelle om dette til en annen, oppdager en det likevel finnes løsninger. Interessant tema.
Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, men har lest rosende omtale om henne.
Oktober forlag
2015
141 sider
Oversatt av Trude Marstein
Bokmål
Denne har jeg også lest, og jeg opplevde forfatteren på en happening på biblioteket, det var jo litt gøy. Det var nok litt for lite "handling" i romanen etter min smak :)
SvarSlettEnig med deg, Tine. Vet ikke om jeg kommer til å lese mer av henne.
SlettFikk så lyst til å lese denne boken - takk for bok-tips.
SvarSlett