lørdag 6. august 2016

Maja Lunde: Bienes historie



Det var i siste liten jeg fikk med meg denne boka, som er en av de nominerte til Bokblggerprisen 2015.
Dette er en historie om bier, som tittelen tilsier. Men det er også en historie om generasjonsvansker og familieforhold. Og det er en bok om tre tidsepoker.

I første fortelling er vi i en landsby i Hertfordshire i England i 1850-årene. William er svært opptatt av naturvitenskap, men har mistet drivkraften og er sykelig melankolsk. Han driver nå en frøhandel. Men en bok om birøkt vekker han opp fra sykesengen, og han satser etter hvert på moderen birøkt. Han har mange barn, og ønsker at sønnen Edmund skal ta over etter seg. Men det er datteren Charlotte som blir farens håp. Hun er svært begavet, og blir en støttespiller for William.

I den andre fortellingen er vi kommet til 2007, og vi er i Ohio, USA.  Her driver George en bifarm. Tom, den eneste barnet hans, ønsker ikke å overta farmen, men satser på bøker og journalistyrket, til Georges store sorg. 

Den tredje fortellingen har handling fra Kina. Vi er nå kommet til 2098, og Europa og USA er nærmest utarmet av massedø, sult og fattigdom. Bakgrunnen er at biene og andre insekter forsvant. Kina har klart seg bedre, da de har valt ut visse områder som skal ta vare på planter og vekster. Her driver de med håndpollinering av trær.  Tao er en av de som håndpollinerer vekster. På en utflukt sammen med mannen og sønnen, blir sønnen på mystisk vis skadet, og han blir ført bort. Tao leter etter han, men med et diktatorisk og ensrettet styresett når hun ikke fram. Hun får nyss i at han er i Bejing, og tar en lang og farefull reise dit. 

Vekslingen mellom de tre historiene fungerer bra, og de samler seg til slutt og blir til en oppsummering om bienes liv.  Vi får et godt perspektiv på hvor viktig alle deler av skaperverket" er, ikke minst er naturen avhengig av biene. Det hyperaktuelle fenomenet kubekollaps, Colony Collapse Disorder, CCD, er en realitet. Dette er betegnelsen på når bikubene blir tomme, bisamfunnet kollapser. Med utgansgpunkt  dette syns jeg Maja Lunde har skrevet en skremmende roman. Og en svært godt skrevet roman. Og den er verdt en Bokbloggerpris.

Aschehoug
2015
455 sider
Bokmål

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar