Kirstine Reffstrup: Jeg, Unica

Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka, da jeg forsto at det var en fantasi over en tysk forfatter, Unica Zürns liv. Jeg måtte sjekke hva som sto om henne på nettet:

"Den tyske forfatteren og billedkunstneren Unica Zürn (1916–1970) har for det meste vært glemt av ettertiden, med unntak av en smal og dedikert fanskare. De siste årene har imidlertid dette myteomspunnede forfatterskapet vekket ny interesse i samtidslitteraturen. Zürn hørte til i de avantgardistiske kretsene i Paris og hadde nære bånd til mange av surrealistene, som Max Ernst, Henri Michaux og særlig Hans Bellmer, som hun både arbeidet og bodde sammen med. Hun er mest kjent for sin anagrampoesi og automattegning – og for kortromanen Mørk vår(1969)"

Vi leser om den unge Unica, som har en dramatisk krigshistorie bak seg. Nå er hun sammen med kjæresten Hans Bellmer. Hun er en splittet jeg-person, med stort behov for å både bli sett, men også kunne se andre. Vi opplever at hun hele tiden ser tilbake, og fragmenter fra barndom og tidligere tid preger henne. Det handler om hennes og Bellmers kunst. Han lager livaktige dukker i menneskestørrelse. Hun skriver, men opplever en periode med skrivesperre, og hun går derfor inn i arbeidet til Hans. De lager en dukke sammen, der Unica er modell. Men mens hun arbeider med dukken om natten, blir den på en måte modell for henne.  

"Jeg arbeider meg inn mot deg, inn mot bildet ditt"

De er avhengig av å få solgt kunsten sin, og da Hans får solgt dukken som hun har lagt sin sjel i, opplever hun å bli oversett. Unicas marerittlignende fantasier er skremmende, noen ganger vet en ikke hva som er virkelighet eller fantasi, nåtid eller fortid.

Reffstrup klarer å gi oss et godt inntrykk av den urolige Unica, det blir nesten som å gå inn i henne og bli med inn i hennes tid. Her er det stemninger som understreker handlingen, et språk som er fullt av bilder, en handling som er både gripende og urovekkende. Jeg har lest mye om og om igjen, da det ligger så mye mer her enn det en oppdager ved første gangs lesing. Ikke bare en enkel bok å lese. Det er en bok om kunst og kjærlighet, og et liv der et sykt sinn etter hvert overtar. 

Unica Zürn tok sitt eget liv i 1970. 

Gyldendal

2016

200 sider

Bokmål

Lest someBokBIb