Karin Fossum: Hviskeren

I

Jeg har likt bøkene til Fossum svært godt, da de ikke bare er krim, men like mye sosialpsykologiske studier av mennesker.  I denne boka møter vi Ragna Riegel, et nesten usynlig, grått lite menneske. Hun har dessuten bare en hviskende stemme, da en legetabbe ødela stemmebåndene hennes for mange år siden. Dette har gjort henne enda mer anonym.

Hun bor alene i det slitte barndomshjemmet på Kirkelina, og arbeider daglig på Europris.  På bussen dit har hun sitt faste sete, og på veien hjem har hun sin faste tur innom den lokale kjøpmannen Irfan.

Ragna har en sønn som bor i Berlin, dit han dro som syttenåring. Den eneste kontakten hun har med han er de årlige julekortene. Men hun drømmer om å besøke han en dag.

Nå har hun motatt et trusselbrev som sier at hun skal dø, og etter hvert dukker flere brev opp i postkassa hennes. Dette fører til at hverdagen ikke lengre er som før. Hun kjenner at de faste rutinene vakler, og hun mister grepet på tilværelsen.

Nå sitter hun i fengsel og er i avhør med Konrad Sejer. Hva har skjedd? Hva har Ragna gjort? Det er dette det meste  av boka handler om. Det tette samarbeidet mellom den kjente og trygge krimhelten og den enkle lille og forstyrra Ragna. Nå viser det seg at Ragna har flere hemmeligheter, som etter hvert kommer for dagen. Det er her Karin Fossum har sin styrke. Trass i at boka er svært stillferdig, ligger det så mange undertoner og vibrerer hele tida, noe som gjør at leseren kjenner uhyggen krible nedover ryggen.

Jeg bøyer meg i støvet atter en gang - Karin Fossum er en av de store krimforfatterne for tida!

Cappelen Damm

2016

331 sider

Bokmål

Kjøpt fra Bokklubben