Åsne Seierstad har skrevet mange bøker fra fjerne land med helt annet klima enn det vi vanligvis kjenner til. Bøker med historier fra Serbia, Kabul, Irak, Tsjetsjenia er noen av disse. Hun skriver svær effektivt og stramt, hun er konkret og rett på sak, uten å bli overfladisk. Hun bruker sikre kilder, mennesker som er midt oppe i det og kjenner saken hun skriver om. En av de bøkene jeg aldri glemmer er "De krenkede".
Denne gangen handler boka om Syria og krigshandlingene der. Svært aktuelle i disse dager. Men først og fremst handler det om to norsk-somaliske jenter som plutselig forlater familien for å reise til Syria. Ayan og Leila har i løpet av et par år skiftet personlighet og latt seg radikalisere. Foreldrene og broren Ismael ønsker å bli mer og mer integrert i det norske samfunnet, og har ikke sett at jentene etter hvert har endret seg. Dette skjer i 2013. Faren drar etter jentene for å få dem med tilbake til Norge. Han opplever å bli tatt til fange av ISIS, forteller at han havner i dødscelle og ser at den ene etter andre blir tatt ut og drept, uten rettergang. Det er så vidt at han slipper unna og må vende tilbake med uforrettet sak. Men opplevelsen i Syria fører til at han aldri blir som før.
Hva kunne være årsaken til at to tenåringer lar seg så fullstendig hjernevaske? Det kommer fram i boka at Islam Net og Profeten Ummah, to organisasjoner som har ansvar for at mange unge nordmenn er radikalisert, nok har stort ansvar her. Men det kommer også fram at i det somaliske miljøet er det lite åpenhet utad, og her har koranlærerne stor makt over ungdommen. Noen av de mest markerte islamistene som har operert i Norge, Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain, forfekter at norske kvinner undertrykker seg selv, og at de hater norske verdier. Dette var nettopp argumenter de to søstrene etter hvert adopterte.
Etter hvert sluttet jentene å kle seg i vestlige klær, sluttet med idrett, der de hadde vært svært aktive, og ikledde seg til slutt burka. Dette førte til reaksjoner fra skolens lærere og rektor, som mente at religiøs fanatisme ikke hører inn i norsk skole, men dette argumenterte de to jentene sterkt imot. De to var sterke faglig, og hadde ordet i sin makt.
Siden 2013 har jentene oppholdt seg i Syria. De holder kontakt med broren Ismael på Skype og andre media. Han har tatt avstand fra forherligheten av deres innestengte husmortilværelse sammen med sine IS-ektefeller, der de fremdeles tror at IS vil vinne krigen og verden. Der jentene blir "perler" som skal stenges inne i smykkeskrinet og bare tas fram ved spesielle anledninger, og guttenes små hender skal bli opplært til å lage eksplosiver og håndtere lette håndvåpen, rifler, maskinpistoler og granatkastere. Der det ekstreme skal bli normalt.
Faren Sadiq klarer aldri å bli kvitt tanken på at han skal hente dem igjen, men etter gjentatte forsøk lykkes ikke dette. Moren Sara bor delvis i Somalia sammen med de to minste guttene. Der finner hun seg bedre til rette sammen med storfamilien. Det er med deres velsignelse og støtte at Seierstad har skrevet boka.
Dette er en viktig bok. Og på mange måter opplysende bok. Den forteller om hvor vanskelig det kan være å sette seg inn i ulike kulturer og religioner. Utrolig nok skjer det fortsatt at jenter blir lett bytte for politisk og religiøs fanatisme på det verste og lar seg totalt utslette, hvis forholdene ligger til rette for dette. Vi har mange flyktninger i landet nå, ungdommer som skal inn i vårt skolesystem, inn i en for dem fremmed kultur. Og en kan stille seg spørsmålet om hva vårt samfunn kan gjøre for å unngå at enkelte ungdommer føler at de blir ydmyket og diskriminert.
Boka forteller mye om Syriakrigen, som startet som en borgerkrig og kamp for demokratisering. En kamp mot Assads styre. Og om ISIS som så sjansen til å gå inn når situasjonen var kaotiske og opprørerne ikke fikk den støtten de ønsket fra Europa og USA. Dagens situasjonen i Syria vil kanskje gi oss svar på hvor sterkt IS står i dag.
En fantastisk interessant bok, som jeg anbefaler på det varmeste.
anita, randi og bokelskerinnen har også lest boka.
Kagge forlag
2016
484 sider
Bokmål
Lesereksemplar
Flott innlegg Åslaug! Denne ser jeg frem til å lese. Foreløbig har jeg en annen bok om Fremmekrigere som skal leses, og deretter skal jeg få tak i denne. God helg.:)
SvarSlettHei hei, enn at jeg hadde glemt at jeg har kommentert her til og med? Linker til deg i mitt innlegg.
Slett