Arne Garborg: Haugtussa (Diktsyklus. Bokhyllelesing januar)

Haugtussa er noe av det vakreste jeg leser. Det er et langt, lyrisk dikt, bygd på danserytmer, salmer og stev. Veslemøy, som også blir kalt Haugtussa, er ei ung jente som ser det andre ikke ser. Hun er ei vakker jente som sysler med det samme som andre unge jenter gjør. Hun bo sammen med mor og en søster. Den andre søstera har flyttet hjemmefra, og døde. Men en natt ser Veslemøy den døde søstera, som gir henne gaven å se syner. Veslemøy er forelsket i Jon, men Bergekongen kjemper om å få henne. Hun kjemper om å komme bort fra trollmaktene, noe som blir en vanskelig kamp. Da Jon svikter henne for en storgardsjente, opplever hun en stor sorg. Veslemøy er en svært følsom jente, med stor fantasi. Nå ser hun til stadighet de underjordiske, tusser, troll og huldra, noe som skremmer henne. På vei hjem fra kirke sammen med mor, finner hun et bein som hun vil skal drive bort de vanskelige syna hun har:

"Der millom greftir sein
og hugtung rek ho.
Der ligg eit morki bein;
det til seg tok ho

Ved barm ved vyrdsam agt
ho vil det live;
det skal den vonde magt
frå henne drive."

Det er vondt å lese om hvordan Veslemøy kjemper for å komme seg unna skrømta ho ser. De må tilkalle presten for å roe henne ned. Men hun blir ikke kvitt det som skremmer henne. 

Garborg har virkelig skrevet en nydelig diktsyklus med mangfold. Og med stor menneskekunnskap. Et av dikta som viser hvordan fanden har laget sine regler er Svarte-katekisma. Den starter med ti krav og seks tillegg som sier hvordan vi mennesket skal oppføre oss. Det går ut på å være bra og god utad, men bak overflata kan du være et svin, banne, lyge og stjele og svike grannen din i stor og smått. Dette er vel slik menneskene er. Den blanke overflata er viktig, og glinser det bra nok blir en godtatt og også opphøyet.

"Han har trui! Han som me! Inn i flokken!"

Etter at hun kommer til hektene etter lang tid med mareritt, klarer hun endelig å kvitte seg med synene. og diktsyklsen slutter med :

"Her ser du visdoms volve stå.

Ho vil deg gjeve djupt å sjå

og store røynsler herde.

Ho er deg gjennom helheims gov:

dr skal du skimte livsens lov

og gjennom rædsle lære

det verk, som vert di ære." 
Haugtussa handler om lengsel og oppvåkning, både følelsesmessig og seksuelt. Og om hvor vanskelig det er å være mer følsom enn andre, og i tillegg være synsk. Hun var tidligere en beundret jente i kameratflokken, men når hun blir for sær, tar de avstand fra henne.

Her er nydelge skildringer av natur, dyr, fugler og mennesker. Kjente sanger vi lærte i barneskolen er her, som f.eks  Småsporven, Det stig av hav eit alveland og Vårdag.

Ane Torp har hatt en gripende og moderne forestilling med Haugtussa, noe jeg gjerne skulle fått med meg.

Anbefaler på det varmeste å lese Arne Garborg sine bøker, og særlig Haugtussa!

Jeg har lest en utgave fra Ashehoug fra 1961. Men har også en nydelig utgave, med illustrasjner av Håkon Bleken. Et praktverk.