fredag 17. februar 2017

Ian McEwan: Nøtteskall (roman)


Denne gangen har McEwan skrevet en Shakespeare-inspirert bok. Sitatet er hentet fra Hamlet : "Herregud, jeg kunne vært låst inn i et nøtteskall og sett meg selv som konge over uendelige vidder, hvis jeg bare ikke hadde vonde drømmer."

Trudy bedrar sin ektemann, John, en følsom mann som skriver og leser poesi til henne. Men han er blitt for kjedelig, og etter hvert for feit. Elskeren er broren Claude. En noe kynisk og enkel mann. Nå har de to planlagt å bli kvitt John, for alltid. Men planene blir observert nøye, av den snart ni måneder gamle fosteret i Trudys mage. Det lille fosteret må finne seg i at mor drikker vin, i store mengder, etter hvert som mordet planlegges. Men etter hvert blir den lille kresen, og ønsker spesielle vinsorter og god oster! Og lengter etter mer - en liten beruselse. Alvorlig nok, et alkoholisert barn vil bli født. Men dette er likevel en humoristisk, leken bok. Mens plottet sakte bygge seg opp, får vi stadige input fra det hjelpeløse fosteret, som er vitne til svik, tanker om mord, og sex mellom de to elskende.

McEwan bygger opp handlingen på en fantastisk finurlig og bisarr måte, der mange samfunnsproblemer trekkes inn, også gjennom fosterets observasjoner av livet utenfor "nøtteskallet". Her leser vi om klima, asylpolitikk, fremmedfrykt og mennesket forfall, mens bekymringene for den kommende groteske kriminelle handlingen planlegges.

Jeg har stor sans for McEwan, og likte denne boka svært godt. Jeg kunne skrevet mye om handlingen i romanen, som nærmest blir en kriminalroman, men velger å overgi ordet til andre bloggere, som har skrevet omfattende og flotte omtaler om Nøtteskall før meg.  


2017
208 sider
Oversatt av Einar Blomgren
Bokmål
Leseeksemplar

1 kommentar:

  1. Fin og personlig omtale Åslaug - skjønte du ville like denne.

    SvarSlett