Der skrider en stjerne langsomt hen over himmelens bunn,og søvnen skygger mitt hode som trær i en hellig lund.
En jekt har lagt sig for anker og firer de slakke seil.Døende ånder dagen ut over havets bristende speil.
En trost er våknet i hagen - all natten holder den påog fyller med evige toner hele himmelen blå.
Igjennom det åpne vindu går sakte åndedrag:Syrenen - å hvor de dufter i drømmens bleke dag!
Der skrider en stjene langsomt - langsomt skrider den hen,og denne velsignede time skal aldri komme igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar