Dette er den andre boka forfatteren har skrevet. "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over", er en nydelig og nær historie om å miste sin mor. Denne boka handler mer om faren.En gripende bok om Mühleisens leting etter sannheten om faren, som var født i Slovenia, men som deltok under tyskernes felttog under krigen. Hun fikk aldri snakket med han om dette da han levde, han avviste alle samtaler.om krigen. Men et brev hun har fått fra faren på 80-tallet, viser klart at han var nazist, og at han fremdeles var det til sin død. Og han var rasist. Han hånet blant annet sine egen datter som fant sin mann i et afrikansk land, og vil ikke ha noe med bastardene (barnebarna) å gjøre. Vi blir ikke akkurat kjent med en sympatisk mann. Han stemte på Fremskrittspartiet, "som var det første til å alminneliggjøre holdninger som nørte opp under fremmedfrykten".(Sitat)
Det handler også om hennes egen deltakelse i en gruppe, med en sterk leder. I 1976 er Wencke 22 år, og hun drar til et kollektiv i Østerrike. Dette er drevet av kunstneren Otto Muehl, venstreradikaler som har stiftet AAO-bevegelsen. (Aktionsanalytiche Organisation).Her praktiseres fri sex, kollektiv eiendomsrett, også over barna som blir født der. Her praktiseres også i Wilhelm Reichs ånd psykoterapi og performance. Før hun dro til Østerrike drev Mühleisen eksperimentelt teater, og reisen til Østerrike er tenkt som et kort besøk i kollektivet. Men hun ble der i ni år. I begynnelsen var hun fascinert av det radikale i kollektivet, men etter hvert ble lederen mer og mer autoritør, særlig overfor barn som ble født der. Wencke finner igjen fornuften og ser at dette blir feil.
Hun prøver å sammenligne farens og sitt eget engasjement og handlinger. Begge fanget av en ideologi og en sterk diktatorisk ledelse. Hun oppsøker familie i Østerrike og Slovenia, for å finne ut hva de vet om farens og bestefarens liv og holdniger. Men det er ikke lett å få folk i tale.
Det er blitt en interessant og gripende bok om etterkrigstidas nedtoning av hvordan folket i disse landa ble grepet av sterke ledere og trua på nazismens ideologi. Mühleisen mener at de fleste visste godt hva som skjedde. Og det er en sterk historie om hvordan kollektivene under Muehles ledelse grep om seg på 70-tallet. Som ung på denne tida, har jeg mange minner om idealiseringen av disse. Husker godt hvordan Wenche Mühleisen sjokkerte med sine forestillinger om sex og nakenhet, og jeg husker også et TV-intervju en eller annen gang på 80-tallet. Og jeg husker også at jeg ble ganske fascinert av den tøffe dama, og beundret henne for sitt mot og sine radikale meninger. Flott at hun skriver så bra bøker om både sitt liv, men også om foreldrene.
Gyldendal
2015
306 sider
Bokmål
Leseeksemplar
Dette var en veldig bra bok synes jeg også. Den var så åpen om ærlig om hva hun har opplevd
SvarSlett