søndag 10. september 2017

Gaute Heivoll (De uskyldige) Roman


I denne romanen av Gaute Heivoll er vi i mellomkrigstida i ei lita bygd i Norge.
Bygdas viktigste samlingspunkt er bedehuset, som har en sterk posisjon hos bygdefolket.
Vi møter den nyutdanna læreren Embret som kommer til bygda. En mann med høye
ambisjoner og drømmer om å skrive. Og vi møter søstrene Sigrid og Edit, som er vokst opp sammen med moren Johanna i det trygge bedehusmiljøet, men har drømmer om å oppleve
mer. Disse to jentene er sammen med Embret kjernen i romanen.


Sigrid faller for Embret, og de gifter seg. Den viltre, syngende og trallende lillesøstra
Edit blir boende hos moren. Embret finner et pakke dikt i en pakke på loftet i
skolebygningen. Han får greie på at dette er etterlatenskaper etter den forrige læreren,
en ung mann som døde. Embret tenker at han kanskje han kan gjøre dette til egne, og
få den respekten han trenger i bygda. Senere kommer jentenes onkel Sem hjem fra et lengre opphold i Tyskland. Han har studert litteratur, og mener at Embret er en "dikter" da han
ser diktene på skrivepulten hans. Etter en reise til Oslo, der Edit og onkelen Sem blir med,
blir Edit gravid. I det snevre og kristelige bygdemiljøet er dette en skam, dette må skjules. Embret må være kreativ og får med Sigrid i å produserer løgner for å dekke over skammen,
og nå begynner snøballen å trille. Nye løgner, fortielser og taushet. Noe som får snøballen
til å bli til is. Is mellom familiemedlemmene og de andre i det lille miljøet. Forholdet
mellom Embret og Sigrid blir aldri det samme. Likeså mellom Sigrid og søsteren.


En forferdelig trist historie om hvordan løgnens makt og sjølbedrag kan ødelegge
menneskene. Skyld, skam og fortielse og konsekvenser av dette er beskrevet så godt
at jeg følte med personene i boka. Jeg syns Heivoll er en mester til å gjøre en noe
stillestående historie levende og dramatisk. De skyldfrie er barna, som er uskyldige
og lever med løgnene over hodet.


Jeg syns kritiker Odd W. Suren i Dag og Tid har fanget essensen, og siterer:«Romanen
samlar seg om slikt som er viktig for mennesket til alle tider, som kjærleik og sorg, mistru
og von, skam og skuld. ... Alt saman vert skildra stillferdig, alvorsamt og med atterhald,
og boka kjennest vesentleg, sann og aktuell.»


Spennende, men ubehagelig å lese. En realistisk fortelling om menneskelig svakheter beskrevet uten at det blir sentimentalt, og med sterke naturbeskrivelser som bakteppe.


Tiden forlag
2016
366 sider
Bokmål
Lest som eBokBIb

3 kommentarer:

  1. Jeg hørte denne som lydbok og fikk aldri helt taket på den. Litt rart for jeg er imponert over alle de andre bøkene han har skrevet. Kanskje det var tid og sted som ikke passet(Jeg var på ferie da jeg hørte den).

    SvarSlett
  2. Jeg har ikke lest noe av Gaute Heivoll, men denne virker å være god lesing så jeg noterer meg den :)

    SvarSlett
  3. Jeg ser frem til å lese denne. Den ligger her i hylla og venter. Jeg må si at allerede etter å ha lest innlegget ditt så har jeg motforestillinger mot Embret. Så det blir interessant å se hva jeg da synes om boken.

    SvarSlett