Alex Shulman: Glem meg (Personlig beretning)

 Fra forlaget! "Gripende skildring av et vaklende forhold mellom mor og sønn, men også en selvutleverende beretning om med avhengighet og fornektelse. Det er sommer. Alex Schulman kommer til morens landsted for å overtale henne til å la seg legge inn til avrusing. Det er nok nå. Han vil ha tilbake den glade, kjærlige og nærværende mammaen han husker fra barndommen. Hva var det egentlig som gikk galt? Gjennom Alex' dyptloddende og smertelige tilbakeblikk får leserne følge det revnende forholdet mellom mor og sønn, og siden - da avstanden mellom dem synes størst - den voksne fortellerens desperate streben etter forsoning." 

Dette er en trist fortelling om en sønn som alltid har forgudet og sett opp til sin vakre mor. Hun har vært en hardt arbeidende yrkeskvinne, språkmektig og anerkjent i jobb-sammenheng som informasjonsdirektør  et større firma.. Men hun har hatt alkoholproblemer over en lengre tidsperiode, noe som til slutt fører til at hun blir sagt opp. Begge foreldrene har brukt mye alkohol, og barna har lidd under dette. Faren jobbet som TV-produsent, opptatt av skjema og tidspress. 

Forfatteren har mange gode minner fra en fine stunder sammen med moren. Han minnes en dag de er ute sammen:. "Hvert eneste blikk, hvert smil. Det er bare mamma og jeg, vi ligger på lånt tid i ettermiddagssolen, og spiser kjekssjokolade bak kirken. Jeg elsker deg, vennen, sier hun." 

Han husker at han alltid ville være nær mamma. Den trygge følelsen når han ligger i mammas armkrok og hun klør han i hodet." Lilla gubben Alexander", sier hun.  Det er denne mammaen han vil ha tilbake.  Men hun endret seg. Han og brødrene fant flasker i alle skap, og smuglet de ut for å pante dem. Moren begynner å stenge seg inne på rommet i dagesvis. Hun er syk, sa faren. Barna må leke stille, de må ta hensyn. De dekker over når de opplever at moren sjangler og er tydelig påvirket. Han blir " en ambulerende bartender" for moren, da han vet at hun må drikke for å være "glad". Men hun er avvisende og kald, ser ikke sønnen. Noe som blir forferdelig vanskelig for en liten gutt. Han minnes når de var ute og spiste, og begge foreldre forsvant i hvert sitt glass. " Til slutt satt de helt stille og så ut på gata. Den stillheten var uutholdelig. Å se foreldrene våre forsvinne på den måten, gjorde noe med oss. Vi var vitne til at de resignerte. Vi var tre barn som satt på første rad og så alt dette skje. De hadde drukket så mye at de var utilgjengelige for hverandre og oss. "

Dette er gripende, sterkt og forferdelig trist. Beretningen grep meg langt inn i sjela. Slik skal ikke barn ha det! Men det er dessverre mange som nettopp opplever barndommen på denne måten. Jeg har nettopp sett TV-programmet Vårt lille land, der komikeren Rune Andersen står fram med sin og de tre søstrenes triste oppvekst med en alkoholisert og tyranniserende far, som har preget dem hele livet.
Jeg tror det er viktig at disse historiene kommer fram i dagen, da de nok vil være til hjelp og støtte for de som opplever det samme, og en vekker for foreldre og samfunn forøvrig..

Beathe har også skrevet om boka. Se her: beathesbokhjerte

Gyldendal
2017
224 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Bokmål
Lest som EbokBib