Helga Flatland: En moderne familie (Roman - samtidsanalyse)

Jeg liker bøkene til Helga Flatland svært godt, og har lest alle med stor glede. Var derfor spent på denne. 

Det sterter med en regndag i Roma. Pensjonistekteparet Torill og Sverre tar med familien på ferie i Italia. Sverre skal feire 70-årsdagen sin. Under feiringen annonserer de at de skal skilles. Dette kommer som et sjokk på alle. Skilles nå, når de er blitt gamle sammen? Hvorfor? Den eneste begrunnelsen Sverre kan gi er :"Vi føler begge at det nå er tomt, at vi har hentet ut det vi kunne fra hverandre og dette ekteskapet. Vi ser ikke noen fremtid i hverandre lenger."

De tre voksne barna, Liv, Ellen og Håkon har vansker med å skjønne hva som har ført foreldrene til denne avgjørelsen. Gjennom romanen får vi de tre sin egen versjon av hva som skjer i tida etter den sjokkerende nyheten.

Liv er gift med Olaf og har to barn, Agnar på fjorten år og Hedda, som er barnehagebarn. I tida  etter Italiaturen klarer hun ikke å finne fram til den vanlige hverdagen, eller også ferien, sammen med familien. Hun savner storfamilien, de har jo alltid vært sammen. Hun krangler med Olaf, som mener at hun tar foreldrenes skilsmisse for personlig.Vi har vårt eget liv, du kan ikke fortsette å være så avhengige av dem, sier han. Men Liv har mistet fotfestet, og klarer ikke å hente seg inn.

Ellen er barnløs, hun og samboeren Simen klarer ikke å få barn. Dette preger henne sterkt, og nå tenker hun at hun ikke har noen lenger. Ikke foreldre, ikke barn. Det tette forholdet hun og Liv hadde som barn, er ikke der lenger, noe hun savner nå.

Håkon har alltid vært lillegutten i familien, har bodd hjemme til langt over tyveåene. Han har ikke hatt faste forhold, ønsker å poengetere at han ikke vil ha et monogamt forhold, eller leve etter vanlige normer. Han er den som omgås foreldrene hver for seg på naturlig vis etter at de går fra hverandre.

Flatland har klart å formidle på en svært god måte hvor ulikt søsken opplever og preges av hendelser i oppveksten. Verdier og syn på familie har de fått fra foreldrene, men under ulike forhold. Det blir derfor naturlig at de har ulike reaksjoner. Derfor syns jeg at å legge fortellerstemmen til de tre voksne barna er det riktige, og jeg liker det godt. Her kommer det godt fram hvor ulikt de reagerer, og hvor ulikt de har sett på barndom og oppvekst, noe de ser tilbake på nå. Her ligger det mye søskenpsykologi. Det blir aldri samme oppdragelse til den eldste som den yngste i en søskenflokk, og den midterste får som regel en spesiell posisjon.

Jeg syns Helga Flatland, trass i sin unge alder, har klart å fange inn de ulike særtrekka hos personene i romanen. Mange 70-åringer er spreke og aktive, andre klarer ikke å følge opp en ektefelle lenger. Dette kan i mange tilfeller føre til konsekvenser som skilsmisse. Og dette er kanskje noe vi ser mer av etter hvert som de eldre holder seg "unge" og spreke i høyere alder. Våre besteforeldre ble der, tilsynelatende trygge og stabile. Men tidene endre seg. 
Som gift og mor til tre voksne barn, to jenter og en gutt, og vi er i samme alder som Torill og Sverre, fikk jeg mange assosiasjoner til egen situasjon i denne romanen. Jeg har ingen planer om skilsmisse, men fikk tanker om hvordan de tre søsknene ville reagert, og sansynligvis reagert helt ulikt. Derfor en realistisk og velskrevet roman med et tidsaktuelt tema. Jeg syns denne romanen supplerer de fire andre på en flott måte!  

beathe har også omtalt romanen.

Ashehoug

2017

238 sider

Bokmål

Lånt på biblioteket