Kristin Friis: Familiesykdommen (Roman)

"Jeg er tretten og et halvt år, jeg veier seks og tyve kilo. Det er ni kilo mindre enn i høst. Det er bare et tall. Det finnes mange tall som er større enn ni. De aller fleste tall er større enn ni. Ni er et ganske lite tall og passer til en liten kropp. Det er påske, jeg har gått lange skiturer alene innover i fjellet uten å spise annet enn snø. Det er en måte å eksistere på når andre måter ikke fungerer."

Fortelleren har vært på påskeferie med familien, men de avbryter fordi hun skal innlegges på sykehus. Her er hun alene som barn blant mange voksne. Jenta tenker på Henrik Wergeland, som ble syk og døde ung. Han ville ikke dø, det vil ikke hun heller. Men ingen forstår henne, ingen kan hjelpe henne. Familien nevner hun som "de foresatte", det ligger ingen nærhet her. Hun er ensom med sine problemer, hun klarer ikke å spise mer.  Ingen voksne er der for henne. Hun skal helst skjules for naboer og slektninger.  Og på sykehuset blir hun tvunget til å kle av seg, med mange sykepleiere og studenter som tilskuere. Hun føler det som et overgrep, men hva kan en trettenåring si? Hva er frihet, hva er tvang, når skal en få den tynne lille jenta til å få i seg næring. Jeg savner empatien og forståelsen blant de voksne. Avmakten jenta føler er sterk, men hun har også makt, da hun bestemmer over egen kropp. Et vanskelig dilemma.

Mange år senere er jenta tilbake til Rikshospitalet for å lete etter bygningen der hun bodde. Hun vil se treet hun så på gjennom vinduet og den lille parken hun ikke fikk gå ut i. Gjennom denne delen av boka får vi innblikk i behandlingshistorien, som nok har endret seg i løpet av årene. Hun reflekterer over Amalie Skrams roman Professor Hieronymus, der Else ble utsatt for tvangsbehandling og aldri fikk komme til orde med sine egne tanker. Hun spør seg, hva som er legekunst og psykiatri uten språket. Og hun lurer på hvorfor all behandling må skje innendørs. De fleste skal jo leve et liv utenfor sykehuset. 

En innstendig og sterk tilstandsrapport fra en ung intelligent pasient som ikke har klart å leve opp til det som forventes av henne. Ei jente med egen vilje, men også ei jente som gruer for endringene som skjer etter barneskolen. Forfatteren skriver med egen erfaring om dette vanskelige temaet. Det gjør boka enda mer vond å lese. Med egne erfaringer i familien, blir dette en av de bøkene jeg spå absolutt ikke klarer å legge fra meg uten å ha den i hodet og hjertet i lang tid framover.

tine har også lest og blogget om boka.

Oktober forlag

2017

290 sider

Bokmål

Lånt på biblioteket