Jeg leser sjelden fantacy og unngår zombiefortellinger, men denne ble jeg helt fascinert og grepet av.
Noe forferdelig har skjedd. Verden har brutt sammen, en soppvirus angriper menneskene og gjør dem til farlige zombier. De mister alt det menneskelige og drives av soppen som infiserer dem. De blir kalt sultninger da de må ha levende kjøtt for å opprettholde et slags liv.
På en militærbase holdes tiårige Melanie og en rekke andre barn fanget i celler. Hver dag blir de fastspent i rullestol og trillet til et undervisningsrom, der de undervist av lærere. Vi ser situasjonen fra Melanies side i begynnelsen av boka. Hun liker en av lærerne, Justineau, spesielt godt. Hun gir av seg sjøl og bryr seg om barna. Dr. Caldwell, som leder et legeteam, liker hun derimot svært dårlig. Barna som blir hentet av henne kommer ikke tilbake.
Etter hvert som en leser oppdager en at det meste ikke er slik en tror. Da det oppstår et angrep på basen, må de som oppholder seg der flykte, mot Beacon, en by som kanskje er sikker. Dr. Caldwell, som forsker på soppen for å finne en motgift, læreren Justineau, Melanie og et par militære flykter sammen. Denne flukten blir en skrekkelig og grusom ferd. Nervepirrende og gripende, avskyelig og rørende.
Dette er en bok som er både tankevekkende og fantastisk, brutal og hensynsløs. Mye kan minne om grusomheter gjennomført i krig, der eksperimenter og tortur blir vanlig. Hvordan kan en slik thriller slutte? En lykkelig slutt på noe så avskyelig er umulig, så her møter vi en avslutning som er svært utradisjonell - og riktig! Jeg glemmer ikke denne boka så lett. Den har ligget i hylla mi lenge, ante ikke at den var en av de mest spennende thrillerne jeg har lest på lenge. Glem at jeg ikke leser Zombielitteratur!
Schibsted
2015
Oversatt av Kirsti Vogt
395 sider
Leseeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar