Diktlesesirkel i januar. Ren poesi, samlede dikt fra Cappelen

En utfordring fra Anita, med bloggen Artemisias verden.anita

Sagt om boka:  "Den perfekte gavebok! I løpet av ett år har diktkontoen @renpoesi fått flere enn 30 000 følgere på Instagram. Her er boken som samler de aller mest populære diktene fra suksessen. Dette er en unik samling kjente og kjære dikt, samt gullkorn fra noen av de viktigste, nye stemmene i norsk poesi. 100 dikt om kjærlighet, dikt til trøst, inspirasjon og ettertanke – en lekker og meningsfull gave til noen du er glad i.Da Ellen Wisløff startet Instagram-kontoen @renpoesi for å dele dikt hun likte, inviterte hun med 10-15 venninner så hun skulle ha noen følgere i det hele tatt.

Halvannet år etter er det over 35.000 som følger @renpoesi på Instagram. Her legger hun daglig ut dikt hun liker fra nyere norsk lyrikk." 

Dette føret til at hun samla 108 dikt i denne boka. 69 ulike poeter er med, et utvalg av moderne klassikere representert av Tarjei Vesaas og Inger Hagerup, og nyere poeter som Synne Lea og Ruth Lillegraven. Jeg syns dette var et bra valg til diktlesesirkelen i januar. Dette er et tiltak som Anita har satt igang. noe jeg syns er kjempeflott! 

Ikke lett å velge dikt fra denne fine samlinga, men har er to som jeg liker godt.

Stein Mehren: Rommet

Vi tror vi kjenner hverandre

Men plutselig og uforvarende

gjennom en dør på klem, så får jeg se deg

slik du bare kjenner deg selv

Du sitter bakoverlent, sliten

med lukkede øyne, i ditt eget rom

Mens lyset siver ut av deg.

Og dette av Kolbein Falkeid:

Men hvem sa at dagene våre 

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

Og hver kveld

stoppe på gevinst?

  Hvem sa det?

  Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt 

Skulle være  lett å bygge ferdig?

At musrteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

  Hvem sa det. 

  Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt: nerver, 

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunellen?

  Ja, hvem sa det?

  Hvor i all verden hadde vi det fra?

Ellers må jeg nevne to helt nydelige dikt av Hans Børli, Junikveld, og Så tag mitt hjerte, av Tove Ditlefsen. Disse kan jeg nok ta fram ved en senere anledning.