Heidi Linde skriver i denne romanen om mennesker som bor i en vestlandsbygd. Liv Karin er lærer, bor sammen med mannen Magnar, som kjører buss, og to barn. En morgen kommer hun opp i en kraftig krangel med datteren Kaja. Kaja forlater hjemmet med Liv Karins ord om at hun kan like godt la være å komme hjem, når hun oppfører seg slik. Gærne kjerring, repliserer Kaja, hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake. Det er de siste orda de sier til hverandre.
De neste vi møter er en ung lege, Jonas, som kjemper med å komme over en feilvurdering han har gjort. Nå skal han praktisere som lege i bygda, og har fått hybel hos Liv Karin og Magnar.
Antropoligistudenten Ingeborg har flyttet hjem til sin mor etter at faren døde brått. Nå skal hun skrive masteroppgave om livet til de som er fengslet i bygda. Ivan er en av fangene, en småkriminell med liten selvfølelse. Vi møter skoleeleven Lykke, som blir mobbet. Hun leter etter egen identitet, men også etter faren, som hun ikke kjenner. Alle disse menneskene har opplevd tap, tap av frihet, tap av noen en er glad i, tap av trygghet. Livet til alle vil etter hvert på ulikt vis smelte sammen, og det hele bygger seg opp til en dramatisk slutt.
Liv Karins bekymring og leting etter datteren, som ikke kom hjem, og ikke har vært på skolen på flere dager, er det som binder det hele sammen. Heidi Linde skriver overbevisende om vanlige folks liv, i medgang og motgang. En roman om et lokalsamfunn i Norge, realistisk og velskrevet. Ikke lett å legge fra seg, men jeg må innrømme at den ikke fenget meg like mye som Norsk sokkel, Lindes suksessroman fra året før.
Gyldendal
2017
284 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
2017
284 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar