Dette var en merkelig bok, en blanding av fantasi og virkelighet, mareritt og skremmende hendelser. Men en bok som rører deg, da den har mange gode kvaliteter.
Handlingen er lagt til en liten bygd i Argentina, der den unge kvinnen Amanda ligger for døden på et lite sykehus. I landsbyen er mange forgiftet, barn og voksne. Det er nok dette som har skjedd med Amanda også. Ved siden av sykesenga sitter den unge gutten David, og det er han som opplever Amandas mareritt og feberdrømmer. Døde hester, hunder og ender og forgiftede barn med misdannelser. Carla, Davids mor og Nina, datteren, er alltid med i feberfantasiene. Gjennom disse får vi innblikk i hva hva som har skjedd.
Bergingsavstanden er viktig. Avstanden som skiller Amanda fra datteren, en avstand hun beregner hele tiden. Skal noe oppstå må hun være beredt.
"Da vi satt på plenen, Nina og jeg, mellom dunkene. Det var bergingsavstanden: Den fungerte ikke, jeg enset ikke faren. Og nå har jeg fått noe annet i kroppen, noe som akitveres på nytt eller kanskje som deaktiveres, noe gjennomtrengende og enestående. Det er smerten."
Feberdrøm er en tett psykologisk roman, der virkeligheten blir blandet med feberfantasier, og det blir nesten vanskelig å følge med i hva som foregår. Det skjer overnaturlige saker også. Troen på at en kan redde et sykt barn ved å overføre sykdommen til et annet menneske, en migrasjon, slik at begge får bare halvparten av symptomene. En slags sjelevandring. "Litt av begge ville bli værende i den andre, og ingen ville forbli den samme lenger, og jeg måtte være villig til å akseptere den nye væremåten hans."
Den var på kortlisten til The Man Booker International Prize 2017, og forfatteren vakte oppsikt med denne da boka kom ut.
Cappelen Damm
2017
107 sider
Oversatt av Signe Prøis
Bokmål
Lest som eBokBib
Så kjekt at du har lest denne, Åslaug. Hvordan likte du den? Leste den både på engelsk og norsk i fjor og likte den veldig godt.
SvarSlett