Lucinda Riley: Perlesøsteren (Roman)

Da er vi kommet til bok nummer fire i den fascinerende og spennende serien om de syv søstrene. Faren deres, Pa Salt, adopterte syv babyer fra ulike kontinenter, og ga de navn etter de syv stjernene i Pleiadene. Da han døde etterlot han seg noen ledetråder som skal vise vei tilbake til opphavet deres. Nå har flere av søstrene etter hvert hvert funnet fram til røttene sine, og CeCe, som har vært nær knyttet til og nesten avhengig av søsteren Star, står for tur. Hun har alltid følt at hun ikke passet inn, og er svært ensom etter at søsteren fant sin store kjærlighet og flyttet. CeCe har alltid vært interessert i kunst, men droppet likevel ut av kunstskolen. CeCe har bare et lite spor å følge, et gammelt  fotografi og navnet på en kvinnelig pioner som bodde i Australia for over hundre år siden. 
Hun drar til Australia via Thailand. Her kjenner hun for første gang at hun har tilhørighet. Hun blir påvirket av folk hun møter, naturen og ikke minst aboriginkulturen på en måte som vekker lysten til å male igjen, og for første gang kjenner hun at hun passer inn. Som den usikre jenta CeCe er, får to personer stor betydning for henne på veien fram for å finne sin familie og sin integritet. Disse er Ace, en mystisk mann hun møter på stranda i Thailand, og Chrissie, en aboriginjente hun møter i Australia. 

 Australia er et land med en spesiell og forholdsvis ny historie. Pionertiden fra koloniseringen av landet i 1788 er preget av slit og kamp for å overleve. Særlig har britiske kvinner satt sitt preg på denne historien. Og historien til de opprinnelige beboerne i Australia, aboriginene , som har vært der i 50 000 år, er gripende, sterk og til dels stygg.
 (Fikk assosiasjoner til Sara Larks bøker, som handler om tilsvarende historier i New Zealand.) 

CeCe blir kjent med historien bakover i tid, der en prestedatter fra Edinburgh reiser til Australia som  selskapsdame. Her blir hun kjent med tvilingene Drummond og Andrew, to prikk like brødre utseendemessig, men svært ulike i personlighet. Disse to spiller en stor rolle i livet til Kitty, og etterkommerne i familien. Det gjør også de to kvinnene Camira og Alkina .

Lucinda Riley har stor fortellerevne og det er en fornøyelse å lese de episke romanen hennes. Det er nesten underlig at hun klarer å gjøre disse rike og bortskjemte kvinnene så autentiske og virkelige at en kan kjenne seg igjen i dem. Og Riley gjør alltig god research. Jeg ble fascinert av beskrivelsen av aboriginenes kunst, særlig på grunn av at jeg har vært på flere kunstutstillinger i Australia og opplevd disse fantastiske bildene i virkeligheten. En opplevelse for livet.

Lucinda Riley skriver lett og godt, og trass i tykke bøker blir det aldri kjedelig. Å lese romanene hennes er en koselig og herlig adspredelse, særlig etter å ha lest mye krim i det siste. Gleder meg til neste bok om søstrene!!

Cappelen Damm
2018
606 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Lånt på biblioteket