Diktet- et langdikt, handler om en mann i førtirene so har bosatt seg i skogen. Han er i nærheten av naturen, ensom med et savn etter en annen tilværelse. Faren er syk, mister mer og mer seg selv, moren får en kreftdiagnose. Diktene er hverdagslige og direkte, men også humoristiske i alvoret. Her er mye sårhet. Døden er et viktig tema.
pappa er pleietrengende
men vil være normal
du er jo normal
forsøker jeg
-bare
se på
deg
du behøver
klem og kyss
en arm
ja
du er akkurat som meg
alle mennesker trenger pleie
Skal vi si det sånn, mamma
det er du og jeg som kjører
forbi kirkegården
og så sier du
husk at pappa
vil bli kremert
og at jeg vil bli gravlagt
det skal jeg ordne, sier jeg
brød, juice, løk, poteter
kremasjon, begravelse.
Eller la meg si det sånn
noen ganger
tenker jeg
at det
kan bli
for mye
for sårt
for tøft
for leit
for vondt
for ensomt
ja, som det står på
færøyiske fatsgrenseskilt
i mesta lagi
Skogen har lært å snakke
så fint
at du kom
her er noe
uforstyrra
og bare til deg
har jeg
lagt ut et
tjern
"En hyllest til naturen og ensomheten"er sagt om dette langdiktet.
I etterordet skriver forfatteren:
Begge foreldrene mine lever. Pappa har et sterkt hjerte,
sa legen. Og den siste kontrollen ga mamma
dette svaret,
et av mine favorittord:
kreftfri.
Forlaget Oktober
2018
92 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar