Denne boka handler om å vende tilbake etter en grusom og voldelig opplevelse. K, som er jeg-personen i boka, blir voldtatt og ranet like utenfor leiligheta der hun bor i Paris. Hun mister mobil og nøkler. Utenfor egen inngangsdør står hun forfrossen, delvis naken og i sjokk, og kommer seg ikke inn. Hun kjenner at hun ikke vil leve lenger. Hun vil dø. Men fornuften hvisker at "dette er farlig." Etter flere timer klarer hun omsider å ta kontakt med en nabo, og kommer seg endelig inn i leiligheta. Først 12 timer senere våger hun å fortelle om overgrepet. Hun får spørsmål om hvorfor hun ventet så lenge:
" Jeg orka ikke å være voldtatt. Var det slik? Jeg agerte ikke som et offer, altså er jeg ikke det. Eller: Hvis jeg handler vanlig nok, blir jeg vanlig igjen."
Romanen skildrer minuttene, timene og dagene etter denne rystende erfaringen. Traumen sitter i hele
kroppen. Hun prøver å forklare det som skjer i hodet til en person som har opplevd vold.
"Hun kjenner et sinne mot denne hjernen som ikke hjelper henne til djupere tanker. Hun vasser rundt på grunna. Hun er så lita."
Hun tenker også på den juridiske prosessen, hun tenker på Kafka. Og hun tenker på kroppens fysiske reaksjoner.
Når overfallsmannen endelig blir tatt og hun skal møte i kommissariatet, avsluttes boka med disse orda:" Så starter, tenker K, i skinnsetet etter at hun har lukket bildøra, tatt på seg beltet, så begynner neste roman, neste historie.For snart, veldig snart, er det ikke lenger bare hennes forvandling, hennes prosess, hennes historie, nå blir det også Hans."
Forfatter Kathrine Nedrejord skriver med bakgrunn i sin egen historie. Hun ble voldtatt i Paris i 2014. Tiden etter har vært en lang terapiperiode. Hun sier:
"– Ofte hører man slike historier og tenker at denne personen må være ødelagt, det er man kanskje i en viss grad i begynnelsen. Men selv ødelagte personer kan bygges opp igjen, rekonstrueres"
Nedrejord har skrevet en skikkelig tøff bok, ikke lett å lese om den kampen K hun fører med seg sjøl for å kunne komme seg igjennom hverdagene. Jeg tenker at dette må være en god terapibok for andre som har vært utsatt for lignende, men kanskje aller mest en terapibok for henne sjøl.
Oktober
2018
255 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar