Deas første møte med psykiatrisk sykehus var i 2013, etter et selvmordsforsøk.Hun hadde tatt tabletter, men våknet med sterke smerter, og moren tok affære og hun ble lagt inn. Hun sliter mellom ønske om å bli bedre, komme seg opp av den dype depresjonen, og tanker om å dø. Etter en tid blir hun utskrevet, men neste vår er det nye depresjoner på gang. Slik fortsetter det i tre år.
Hun får diagnosen bipolar, og får elektrosjokkbehandlinger og ulike medikamenter. I de verste tilfellene blir hun lagt i reimer og lagt på skjermet avdeling. Da ønsker hun ikke å bli reddet, ønsket om å dø er sterkest. Vi skjønner at dette er et svært alvorlig tilfelle av sykdommen. Hun sliter mellom å prøve å tenke positivt og tenke på alt hun har oppnådd i livet. (Hun var skoleflink, har vært på toppen som blogger, startet eget firma som fotograf, og vist stort pågangsmot.) Dette fører til sjølforakt og nye depresjoner.
Dette er en sterk og personlig beskrivelse av hvordan det er å leve med en psykisk lidelse. En lidelse med store oppturer og vonde nedturer. Hun har tatt med utdrag av journalene fra sykehuset i boka. Dette for å gi et nyansert bilde, da alt eller er usensurert og hennes egen oppfatning.
En viktig bok som kanskje kan være til hjelp for pårørende til mennesker med bipolar lidelse, og til støtte for de som har sykdommen. En sykdom som dessverre ser ut til å bli mer vanlig enn før.
artemisiasverden har skrevet svært omfattende og bra om boka. Les dette også.
Spartacus
2018
159 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Ja dette er en sterk historie som gir innsikt i en vanskelig lidelse. Om den er mer vanlig enn før, er vel usikkert. Det er nok mer det at diagnostiseringen er bedre og flere ressurser i psykisk helsevern har økt. Det har vært mye informasjon og fokus på bipolare lidelser de siste årene. Før kaltes det manisk-depressiv lidelse, nå inneholder diagnosesystemene flere varianter av bipolar lidelse.
SvarSlettTakk for link.:)
Flott omtale Åslaug! Da jeg leste Anita sine ord om boken tenkte jeg at jeg skulle lese den, og nå bekrefter du at det bør jeg virkelig. Skal "ryddelese" litt i ukene som kommer, så får jeg se. Riktig god helg!
SvarSlettBra at slike bøker blir dratt frem - og modig av de som gir slike lidelser et ansikt, det kan være til hjelp for andre, og terapi for de som skriver.
SvarSlett