torsdag 28. februar 2019

Unni Lindell: Dronen (Krim)


Da fikk jeg endelig tak i boka fra biblioteket. Var spent på den, etter mange gode kritikker. Og selvfølgelig innfrir Lidell, igjen. 

I en nedlagt militærleir i Maridalen foregår produksjon og testing av droner. Fra denne leiren i skogen sveiper en drone over en åpen plass i skogen, der det står et telt. Teltet er plassert på nøyaktig samme sted som der en ung kvinne, Evie Thorn, ble drept for fem år siden. Drapet ble ikke oppklart. Kort tid etter blir en mann funnet drept i teltet. Kan disse to mordene ha en sammenheng?

Cato Isaksen kobler politiførstebetjent Marian Dahle på saken. Marian sliter med ettervirkninger etter tøffe opplevelser, (les Jeg vet hvor du bor). Hun har brukt piller og alkohol for å klare hverdagene. Mange traumer fra tidligere liv har aldri sluppet taket. Hun har likevel klart seg noenlunde bra i et samboerforhold til kunstneren Heine. De planlegger ferietur til Italia.

Marian kommer i kontakt med de som arbeider i dronebedriften, og etter hvert oppdager hun at en sær og spesiell mann, dronemannen, holder til i nærheten av bedriften. Han blir sett på som en original og er nærmest maskot for de tilsatte. Hun kommer også  i kontakt med datteren til mannen som er myrdet, Agnes, som sliter med spiseforstyrrelser. Hun er svært interessert i insekter, og Marian kjenner at det er noe spesielt med denne unge jenta. Hun er sint på sin mor, og elsket faren. Marian oppdager at det er mange hemmeligheter i familien.

Det bygges opp til en uhyggelig etterforskning, delvis med den mørke skogen som bakgrunn. Og verre blir det når en liten gutt i Marions nabolag blir sporløst borte. Marians samboer Heine har hatt godt lag med denne gutten, Leo, og blir trukket inn i saka. Mange vonde minner og traumer vekkes via etterretningen, og det blir for tøft for Marian, som er svært skjør og følsom. Forholdet til Heine rakner, alkohol og piller blir daglig igjen. 

Marian er Cato Isaksen næmeste samarbeispartener, men i denne romanen syns jeg det virker som om at han ikke helt skjønner hvem hun er og hva hun driver med. Han tar ikke hennes intense rapporter om hva som skjer alvorlig nok, av en eller annen grunn. 

Lindell har flettet inn mange tema i denne brutale historien. Her er anorexia,  overgrep, psykiatri og stor menneskekunnskap. Historien om Marian og hennes psyke kunne nærmest bli en egen roman. Egentlig er det utrolig at hun klarer å holde på en så viktig jobb med de problemen hun sliter med. Men dyktigheten hennes overgår nok problemene. En utrolig spennende og sterk kriminalroman. Unni Lindell holder koken!

Aschehoug
2018
375 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

3 kommentarer:

  1. Denne leste jeg i høst. Skulle ikke ha den, men så satt Unni Lindell og signerte bøker på Tanum, uten kø :) Da kjøpte jegf bok med signatur.

    Og jeg likte boken godt. Unni Lindell er flink og nettopp det at Marian Dahl har mer hovedrollen enn Cato Isaksen tror jeg er bra for serien, da kan den holde på lengre tenker jeg, for Dahle er en spennende karakter.

    SvarSlett
  2. Helt enig, Lindell holder virkelig koken, denne likte jeg også godt.

    SvarSlett