fredag 8. mars 2019

Gail Honeyman: Eleanor Oliphant har det helt fint (Roman)

Eleanor Oliphant har det helt fint
Dette var en utrolig original historie, veldig trist men også med mye humor
Eleanor er i slutten av tyveårene, jobber med regnskap i et designfirma, og lever enkelt med faste rutiner. Uken avsluttes med to flasker vodka. Hun mener at hun har det godt og sakner ingenting. En dag i uka har hun samtaler med sin mor, som er et eller annet sted, langt borte. Men disse samtalene er triste og lite oppbyggende. Vi skjønner snart at Eleanor sliter med grusomme minner, der moren er både gal og ond. Likevel har moren fremdeles stor påvirkningskraft på datteren.

Eleanor er avstandsforelsket i en pop-sanger hun har sett. Hun følger han på nettet, og drømmer om en trivelig framtid med ham. Hun går til innkjøp av nye klær og ønsker å gjøre noe med utseendet. Et stygt arr i ansiktet skjemmer, og hun har aldri hatt god sjøltillit. Så en dag kommer hun i kontakt med Raymond, datansvarlig på jobben. De går fra jobb samtidig, og akkurat da faller en mann om på gata foran dem. De ordner med sykebil og får han på sykeshuset. Senere besøker de den gamle, og blir dermed involvert i familien hans.
Raymond blir etter hvert en venn, noe Eleanor aldri har hatt, og de spiser ofte lunsj sammen. Han ser at hun sliter med egen psyke, og prøver å hjelpe henne til å åpne seg med problemene sine.

Her skjer mye, og med Eleanors manglende sosiale evner, blir det mange komiske situasjoner. Men bak humoren ligger en tragedie, noe som litt etter litt kommer fram. Eleanor havner i et skikkelig uføre, og Raymond får henne til psykolog. Etter en tid klarer Eleanor å åpne seg og tørre å møte minnene fra den vanskelige barndommen, og vi kan skjønne hvorfor hun er blitt den sosialt tafatte jenta, som vi blir så glad i.
 
Jeg likte boka godt, og humret mange ganger over Eleanors ironiske sjølinnsikt. Men mest ble jeg trist over at mange lider under slike skjebner. Barnemishandling er bare gusomt. Og fosterhjemsproblematikken, kommer også godt fram i boka. Mye alvor og håpløshet, men heldigvis møter vi en mennesker som klarer å mestre motgangen og snu den til positive utfordringer.
 
Aschehoug
2018
415 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Leseeksemplar 


3 kommentarer:

  1. Ja, var ikke denne bra. Jeg har sendt den på rundgang til mine gamle kollegaer i vg. Alle lærere burde lese denne. Jeg har hatt en tendens til å havne borti slike sjebner, når jeg jobbet. Det er mange av de, ikke like stor grad som Eleanor, men mange slitere som ikke har hatt det bra.
    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  2. Så gøy at du har lest og likt den. Jeg ble overrasket over at den falt i smak hos meg, men det gjorde den virkelig. God helg Åslaug!

    SvarSlett
  3. Fin omtale, godt at du likte den - jeg var overbegeistret for den.

    SvarSlett