Denne diktsamlingen handler om ensomhet. Og døden er på ulike måter med i diktene. Det er ikke bare lett å lese diktene til Guddal. Her er mye kreativitet og fantasi, men skrevet med en dybde som gjør at du blir sittende og lese om og om igjen.
Den imaginære vennen er en nødvendighet. Han skaper humor og glede, men må ta ansvaret når det er noe som tynger. Han kan byttes ut, til en som passer bedre når livet tar en ny vending.
Det er ikke til å tro
men min nye imaginære venn
eldes raskere enn meg
og han forbereder meg på
at jeg snart vil være alene igjen
og jeg ser at skikkelsen hans
blir stadig mer gjennomsiktig
et nesten utvisket omriss i rommet.
Mange har hatt en imaginær venn, særlig i oppveksten, der det var behov for en å støtte seg på når det ble for vanskelig med søsken eller foreldre, eller mangel på dem. Anne Helene Guddal har skrevet om en som følger opp langt ut i livet. Livet er ikke lett å leve bestandig. I diktene finner vi alvor, men det er også mye humor. Hun må fantasere og drømme, for livet er ikke lett å leve.
Boka er delt i to, siste del. Her er små hendelser der natur og dyreliv knyttes inn. Denne delen virker noe mer tyngende for meg.
Første gang vi møttes
tok du meg med til kirkegården
for å vise meg familiegravene
Stolt og oppløftet mintes du de døde
stolt fordi du var en av dem
oppløftet fordi du likevel var i live.
Det er noe med diktene til Guddal som gjør at jeg blir berørt av dem og ikke klarer å slippe dem, uten at jeg klarer å fortelle hvorfor. Andre kan vurdere dem litterært, jeg bare liker dem.
Kolon forlag
2019
Bokmål
Lest som eBokBib
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar