Line Baugstø: Egne rom (Roman)

Sommeren 1985 opplever Sigrid at hun endelig har fått større frihet. Den pleietrengende faren har fått sykehjemsplass,og barna lever sitt liv i hovedstaden. Men da Sigrid begynner å rydde ut av barndomshjemmet, oppdager hun at det nesten ikke finnes spor etter kvinnene i familien. Hun blir nysgjerrig på historien til farmoren, som har på en måte blitt anonym etter sin død. Skal hun skrive en bok om henne? Tanken på dette gir henne en ny giv - hun gleder seg !

Jeg skjønner at dette er tredje boka om Sigrid, men jeg har ikke lest de to første. Nå er historien lagt til åttitallet, Sigrid er alene etter at barna, de to døtrene Marit og Tine flyttet hjemmefra. Hun kjenner at hun ikke har så god kontakt med dem lenger. Telefonsamtalene fører ofte til at hun sitter igjen med ambivalente følelser for dem. Har hun vært en god mor, eller?  Hun har hele livet hatt ansvaret og omsorgen alene for barna, og nå har hun hatt det for faren. Sjøl om han er på institusjon, klarer hun  ikke å slippe ansvaret for faren som blir mer og mer senil.
Marit får også sin plass i romanen, da vi følger henne inn i sommerjobben som journalist i Aftenposten, noe hun syns er stort. Hun er på mange måter lik sin mor, og nettopp derfor kolliderer det mellom dem.

Baugstø skriver fint om den enslige kvinnnen Sigrid. Hun er kommet så langt at hun snart kan leve sitt eget liv. En livssituasjon mange kvinner vil kjenne deg igjen i. Det blir fint å følge Sigrid videre, da det ser ut til at forfatteren kommer med oppfølgere.

Oktober forlag

2019

251 sider

Bokmål

Lest som eBokBib