Leïla Slimani: Vuggesang (Thriller)

Det starter med at en baby er funnet død, søsteren er livstruende skadet. Ved siden av ligger en kvinne med  en kniv i brystet og begge håndledd overskåret.

Myriam er utdanner jurist, men har vært hjemme med de to barna  som hun og Paul har sammen. Nå føler hun at hun vil ut i yrkeslivet igjen  og de trenger en dagmamma. Da de finner Louise, en stille, vakker dame, er de trygge for barna. I tillegg er hun et unikum med huset, som alltid er reint og vellordnet, og smakfulle retter står på bordet når de kommer hjem fra jobb . Og barna ser ut til å elske henne.

Men noe skurrer etter hvert. Louise tar over for mye, Myriam føler seg truet.

Etter hvert som vi blir kjent med Louises fortid, som ikke har vært særlig god, kryper uhyggen fram. Vi vet at barna er brutalt drept,  men hva har skjedd? Hvordan kan en slik grusom tragedie skje?

Slimani skriver så gripende og likevel nøkternt at du blir hekta fra første side. Louise har et naivt og barnslig utseende, men har likevel en stor styrke. Vi følger hennes gradvise endring, som er både uhyggelig og skremmende. Samtidig føler du med henne og syns synd i henne. Historien er skrevet i nåtid, noe som gjør at du er i den hele tiden.

En utrolig sterk roman om det å være mor, om å være trygg og verdsatt - eller det motsatte. Viktighet av å bli sett, og å være sårbar. Jeg ble helt satt ut en stund da boka var ferdiglest. Dette var mye mer enn en grusom krim, dette var en psykologisk thriller, der forfatteren har vist stor menneskekunnskap.

(Omtalen er skrevet på I phone, noe jeg ikke har full kontroll over.)

Cappelen Damm

2019

202 sider

Oversaty av Thomas Lundbo

Lånt på biblioteket