tirsdag 23. april 2019

Vibeke Løkkeberg: Frokost på stupet (Roman)

Frokost på stupet

Kunstnerekteparet Adam og Alice er på ferie hos datter og barnebarn i Los Angeles, da Adam får en telefon fra legen sin. Beskjeden er at han har uhelbredelig benmargskreft. Hjemme i Norge skal Adam forberede seg på å dø, og Alice på å leve med en dødsdømt kreftpasient.

Men Adam glemmer at det er han som skal dø, ikke begge to. Alice blir revet inn i Adams forberedelser, og da han rydder og pakker bort alt "unødvendig", følger også hennes saker med, blant anna fjerner han alle skrivesakene og arbeidene hennes fra arbeisrommet hennes. Nå vil han at rommet skal bli frokostrom for dem. 

Han vil finne et passende gravsted for dem, hun kjenner at dette begynner å bli vel mye planlegging av hennes død også. Det er tøft å se forvandlingen av en kjær ektefelle. Medisinene ødelegger den tidligere så sterke og virile mannen. Kjærtegn og nærhet blir skjøvet til side. Når situasjonen bli på det verste, opplever hun at moren sitter ved siden av og kommenterer. Hun døde for lenge siden, men minner om morens dødsleie sitter i henne enda. Og nå kommer også minner om en traumatisk tid da bstefaren døde. Alice var 15 år. Hun måtte hente diakonen, som skulle barbere bestefaren, men han hadde også med seg sprøyte. Slike minner dukker opp oftere etter hvert som Adams kamp skrider fram. 

Løkkeberg har sjøl opplevd at hennes ektemann, Terje Kristiansen,  ble kreftsyk  Hun bruker derfor mye av sine egne erfaringer i denne romanen. " Jeg legger ikke skjul på at jeg har gjort en helt ny erfaring gjennom Terjes sykdom. I min alder må man ikke være redd for å blottstille seg. Vise hvilke arr man har fått opp gjennom livet. Det er jo mitt bidrag til at vi skal lære av hverandre."

Dette er virkelig en sterk roman om hvordan det er å være pårørende til et dødsdømt familiemedlem.  Kampen for å leve "riktig" på lånt tid er vanskelig, noe som vil berøre andre familiemedlemmer på mange måter. Jeg syns boka er godt skrevet. Den er svært realistisk og gripende, men samtidig sterkt rørende og vakker.

 

tine har skrevet omtale av boka

Solum(Bokvenner
2018
223 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar