Paulus Hochgatterer: Dagen da min bestefar var helt (Østerriksk roman)

Etter å ha lest to tyske bøker, av to totalt ulike forfattare, landet jeg i dag på en liten bok skrevet av en barnepsykolog fra Østerrike.
Historien er lagt til ukene før påske i 1945, og det er jenta Nelli som forteller. "De sier jeg er tretten, det finnes i et dokument et sted, rettere sagt en seddel med stempel, hvor navnet og fødslesdagen min står. Jeg ha aldri sett seddelen."

Hun bor på en bondegård, og kaller de som eier den for bestemor og bestefar, men etter hvert kommer det fram at hun er eneste overlevende etter bombing av boligblokker i Sankt Valentin. Hun dukket bare opp der en dag, og blir tatt vare på av bondefamilien, og bor nå sammen med familien som har flere barn.  

Nelli vil ikke huske: «Jeg tror jeg aldri mer vil komme til å huske. Jeg tror at alt er bombet bort inne i hodet mitt». Men hun vandrer rundt og noterer det hun ser, naturen, fuglene, dyrene på gården, menneskene. Hun observerer krigsflyene, og vet at de kan bombe dem. Hun blir glad i den yngste datteren Annemarie, som hun deler seng med. 

 

En dag dukker en ny person opp på garden, Den unge russeren Mikhail. Han har med seg en rull med lerret, og han maler hver dag. De to finner et slags fellsskap, og snakker gjerne sammen. 

Men krigen bringer også med seg mye ondt, og da tre Wehrmacht-soldater okkuperer gården er ingen trygge lenger.

Dette er en liten fortelling med stort innhold. Det handler om overlevelse, medmenneskelighet og samhold. Det handler også om vonde opplevelser og angsten som følger. Og det handler om rettferdighet og mot. Ikke bare enkel å lese, da historiene er mangfoldige, og strekker seg over tid. Nellis minner fra tidligere blandes med nye opplevelser, og det førte til at jeg fikk problemer med å finne sammenhengen. Men uansett er dette en bok som sitter igjen etter at du er ferdig med den.

tine har lest og omtalt boka

Solumbokvennen

2019

119 sider

Oversatt av Stein Dahl Mathisen

Lånt på biblioteket