Lenge siden jeg las noveller nå, så jeg valgte denne samlingen skrevet av en tysk forfatter. Las en artikkel om kortprosa i Tyskland i Klassekampen i april, og tenkte da at noe av dette må jeg lese. Valgte dermed Judith Hermann.
Hemann er en av de nyere forfatterne, som har hatt suksess som novelle- og romanskribent. Hun lever og skriver i Berlin.
De 17 novellene handler om mennesker i ulike settinger. Vi møter en morløs fireåring, en kvinne som ikke kan få barn, et ektepar som henter et adoptivbarn i Russland, mennesker som flykter fra noe, mennesker på reise, skilsmisser og nye partnere. Vanlige mennesker i stort sett vanlige livssituasjoner. Med andre ord mennesker med små eller store problemer, som de løser - eller ikke løser. Her stilles spørsmål om hvor tett vi kan komme på andre mennesker, og hva vi gjør når vi blir sittende alene, blir ensomme.
Det handler om fortid, og hvordan en kan rekonstruere noe av det som skjedde.
Ikke alle novellene fenger meg, men stort sett liker jeg det jeg leser. Hermann skriver godt på en særegen måte. Innimellom det opplagte finner vi dypere undertoner, noe som gjør historiene både spennende og levende. Sjøl om det tilsynelatende er enkle historier, ligger det så mye i det mellommenneskelige som skaper assosiasjoner og får leseren til å få lyst på mer.
Pelikanen forlag
2017
155 sider
Oversatt av Sverre Dahl
Bokmål
Lånt på biblioteket
Hemann er en av de nyere forfatterne, som har hatt suksess som novelle- og romanskribent. Hun lever og skriver i Berlin.
De 17 novellene handler om mennesker i ulike settinger. Vi møter en morløs fireåring, en kvinne som ikke kan få barn, et ektepar som henter et adoptivbarn i Russland, mennesker som flykter fra noe, mennesker på reise, skilsmisser og nye partnere. Vanlige mennesker i stort sett vanlige livssituasjoner. Med andre ord mennesker med små eller store problemer, som de løser - eller ikke løser. Her stilles spørsmål om hvor tett vi kan komme på andre mennesker, og hva vi gjør når vi blir sittende alene, blir ensomme.
Det handler om fortid, og hvordan en kan rekonstruere noe av det som skjedde.
Ikke alle novellene fenger meg, men stort sett liker jeg det jeg leser. Hermann skriver godt på en særegen måte. Innimellom det opplagte finner vi dypere undertoner, noe som gjør historiene både spennende og levende. Sjøl om det tilsynelatende er enkle historier, ligger det så mye i det mellommenneskelige som skaper assosiasjoner og får leseren til å få lyst på mer.
Pelikanen forlag
2017
155 sider
Oversatt av Sverre Dahl
Bokmål
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar