Forlaget sier : En mann hører om et byrå som ansetter folk til å skape kunst av døden. En forlagsredaktør lar seg friste til å gi ut et manus som kommer fra fronten under eget navn - med katastrofale følger. To vakre, unge blonde menn som daglig går gjennom byens fattigste strøk, bidrar til at alt endres. En varevogn er på vei til Berlin.
Disse fortellingene, som er sterkt knyttet til post-Saddam Hussein og post-invasjonstid, kan ofte minne mest om et surrealistisk inferno. Hassan Blasim nevnes i sammenhenger med større forfatternavn som Kafka, Gogol, Borges og Bolaño.
En av anmelderne har sagt at novellene er så hardkokte at de er grønne ved plommen, noe jeg syns traff eksakt. Jeg ble både kald og varm, og sint. For brutaliteten i novellen har sitt utspring i forfatterens egne erfaringer fra Irak unde Saddam Hussein, og årene etterpå. Hassan Blasim flyktet under Sadam Hussein, men det som skjedde i Irak i disse årene har satt spor i unge mennesker som har opplevd grusomhetene.
Volden, korrupsjonen og kriminaliteten som beskrives er stygg. Mangel på medmenneskelighet er utrolig vanskelig å forstå, men er sikkert reell nok under de forhold forfatteren beskriver. Jeg fikk tanker om en teaterforestilling jeg så i sommer, Elektra, på en gresk scene. Dramatiske saker, med drap og hevn som tema. En fantastisk historie, akkurat som denne novellesamlingen er. Interessant, men litt for grotesk for mins smak.
Jeg har lest at Hassan Blasim, som nå bor i Finland, blir en av forfatterne vi kan møte på Kapittel i Stavanger i september, så det var grunnen til at lånte denne boka.
Aschehoug
2016
170 sider
Oversatt av Geir Juell Skogseth
Lånt på biblioteket
Jeg har lest noen av bøkene i denne serien, og alle har satt spor. Det er lenge siden jeg har lest noveller, men denne fikk jeg lyst til å lese. Ha en deilig helg Åslaug!
SvarSlett