mandag 2. september 2019

Erlend Loe: Helvete (Absurdroman)

bilde
Jeg er glad for at det ikke er en luke i plena i min hage, så nysgjerrig som jeg er. For da hadde det gått "lukt til helvete". Det var det som skjedde med Rakel, nyskilt og nylig innflyttet i rekkehus.  Hittil var overgangen til ny tilværelse både kjedelig og traust, men den dagen hun gikk ned trappa som åpenbarte seg da hun åpnet luka i hagen, da ble livet mer spennende. For her møtte hun Satan himself, og han viste seg å være en kjekkas i lys lindress med silkeskjerf i halsen. Han viste seg også å være både en grei og sjarmerende fyr, og Rakel faller for det djevelske blikket hans. Men han har mye straffing å foreta, og er både travel og stressa. 

Søsteren til Satan viser seg å være Gud, men også hun har mye å være sint for. Hun er i kompaniskap med Den hellige ånd, som slett ikke er god. Han er en streng far overfor sønnen Jesus, som er blitt folkesky og tussete. Et resultat av en skikkelig dysfunksjonell familie, med påfølgende nevrotiske plager. At moren, Gud,  kunne henge han på korset, ble for mye for ham.  Etter dette har han et anstrengt forhold til Gud.

En liten detalj, som en kan undre seg på?: Rakel snakker bokmål, mens Satan, helvetets leder, snakker nynorsk. (?)

Slik forsetter historien, og jeg må bare si at jeg lo og humret meg gjennom de 133 sidene med stor glede. Erlend Loe kan dette med absurd humor. En lett og humoristisk liten bok som jeg gjerne anbefaler til andre boklesere.

Cappelen Damm
2019
133 sider
Bokmål/nynorsk
Lånt på biblioteket 

3 kommentarer:

  1. I utgangspunktet litt for absurd for min smak, men Erlend Loe har imponert meg før, så hvorfor ikke?

    SvarSlett
  2. Hehe, morsomt å se at den falt i smak hos deg også. Hvorfor ikke noen absurditeter innimellom alt det andre vi leser? Loe er et festlig krydder på tilværelsen :-)

    SvarSlett