Jeg har vært mye på etterskudd med disse utfordringene, men nå skal det bli omtale.
I august skulle vi lese dikt. Jeg vente og ventet på den planlagte boka fra biblioteket, men måtte til slutt velge en ny, og da ble det Inger Hagerup i samarbeid med Elsa Hagen, en bok jeg fant i bokhylla ved rydding en sensommerdag.
En nydelig liten diktsamling, da Elsa Hagens bilder lyser mot meg sammen med Inger Hagerups vakre dikt. Boka består av 41 dikt og 18 illustrasjoner.
Inger ble født i 1905, og ble farløs som femåring, slik at den lille bergensfamilien ble brått fattige og omsorgstrengende og måtte flytte rundt for å skaffe seg levbrød. Disse barndomsminnene har Inger skrevet om i flere av diktene sine.
I hennes beretning om barndommen var dagdrøm, fantasilek og lesing viktige elementer, og hun visste at hun måtte være sterk og klare seg sjøl. Hun begynte å skrive dikt, som ble utgitt i ukebladene Urd, Hjemmet, Allers og Arbeidermagasinet.
I 1931 giftet hun seg med lektor Anders Hagerup. De flyttet til Trondheim, og senere til Oslo, og nå begynte hun å studere filosofi, tysk og historie. Samtidig fikk hun jobb som korrekturleser i Dagbladet, der hun også skrev dikt og brev på petitsiden.
Med samlingen Videre i fredsåret 1945 fikk Inger Hagerup sitt litterære gjennombrudd. Sentrale kritikere gav den svært positiv kritikk. Diktet Aust-Vågøy var allerede kjent, og nå kunne flere kampdikt fra krigsårene bli utgitt. Etter hvert fikk hun posisjon som poetisk talerør for kvinnelig erotikk og kvinnelig livskamp, da diktsamlingen Sånn vil du ha meg (1949) ble utgitt. Barnediktene kom også etter hvert, og disse er blitt allemannseie.
I 1931 giftet hun seg med lektor Anders Hagerup. De flyttet til Trondheim, og senere til Oslo, og nå begynte hun å studere filosofi, tysk og historie. Samtidig fikk hun jobb som korrekturleser i Dagbladet, der hun også skrev dikt og brev på petitsiden.
Med samlingen Videre i fredsåret 1945 fikk Inger Hagerup sitt litterære gjennombrudd. Sentrale kritikere gav den svært positiv kritikk. Diktet Aust-Vågøy var allerede kjent, og nå kunne flere kampdikt fra krigsårene bli utgitt. Etter hvert fikk hun posisjon som poetisk talerør for kvinnelig erotikk og kvinnelig livskamp, da diktsamlingen Sånn vil du ha meg (1949) ble utgitt. Barnediktene kom også etter hvert, og disse er blitt allemannseie.
Jeg velger to av diktene her, som egentlig ikke trenger noen videre omtale, da de står for seg sjøl.
To tunger har mitt hjerte
To vilher har mitt sinn
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din
Dypt i det røde mørket
fikklivet dobbelt form
Der kurrer det en due
Der hvisler det en orm
To tunger har mitt hjerte
Hør på det likevel
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Aust-Vågøy
De brente våre gårder
De drepte våre menn
La våre hjerter hamre
set om og om igjen
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder
De gjorde det i dag
De brente våre gårder
De drepte våre menn
Bak hver som gikk i døden
står tusener igjen
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross
Å, døde kamerater
se kuer aldri oss
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar