En gripende familiesaga fra krigshandlingene i Hellas under andre verdenskrig og urolighetene som har vart i åra fram til i dag.
Hovedpersonen, Themis, er bare 14 år når Tyskland okkuperer landet. Folket i de små landsbyene splittes i synet på okkupantene, og også innen familien deler søsknene seg i det politiske synet. Noen holder med kommunistene, som oppretter egen hær, og borgerkrigen fortsetter for fullt etter at tyskerne har forlatt landet.
Themis og søsknene vokser opp hos bestemoren, da moren er psykisk syk, og faren reiste ut med
båt og har ikke gitt livstegn fra seg. Themis går inn i krigen på kommunistisk side, og kjemper en
beinhard kamp for det hun tror på. Hun opplever et stormende kjærlighetsforhold til en av
geriljalederne, men gruppene splittes, og hun blir tatt til fange på en øy, der hun så vidt overlever.
Vi følger henne videre som voksen kvinne, mor og bestemor inn i vår tid. Samtidig opplever vi etterkommerne, som blir borgere av det moderne Hellas, og utvider verden til USA.
Jeg måtte oppdatere kunnskapene mine om Hellas i tida etter krigen, da det dukket opp mange
spørsmål jeg ønsket å sette meg bedre inn i. Jeg liker slike historiske romaner, nettopp
fordi jeg alltid må lese mer for å underbygge det jeg leser. Borgerkrigen varte fra 1946 til 1949, og
så ble kongehuset jaget på flukt. Senere grep militærjuntaen makten på sekstitallet, og beholdt
den til 1974. Demokratiet har egentlig ikke kommet på plass i dette landet som blir kalt
"Demokratiets vugge". Det er dette som er bakteppet i historien til Themis.
Jeg syns Victoria Hislop har skrevet en god roman om sitt lands turbulente etterkrigshistorie, levende og virkelighetsnært.
Vigmostad Bjørke
2019
555 sider
Leseeksemplar fra forlaget
Jeg liker bøkene hennes godt. Denne skal jeg lese.
SvarSlettDet høres ut som Hislop har greid det igjen. Jeg har likt henne godt, men følte den siste gangen jeg leste noe av henne at det går litt på repeat.
SvarSlettJeg sliter nok litt med denne og har vurdert å legge de fra meg. Den fenger ikke nok rett og slett, for mye ord, for lite driv. Men nå er jeg halvveis straks og håper hele tiden den tar seg opp, kan ikke gi meg nå..
SvarSlett