Dette er en roman som handler om Tormod, en oppfinnsom, intelligent mann med stor arbeidskapasitet. Etter noen turbulente omdomsår, har han giftet seg med ungdomskjæresten Siv, og de har barna Alf og Helene. Familien har slått seg til ro, og Tormod og driver nå som snekker. Siv er frisør. De skaffer seg en hund, Snusken, men plutselig en dag er han borte. Familien sørger. Han tar med ungene i verkstedet, der de former figurer i leire. Tormod liker å eksperimentere, og blander diverse kjemikalier i rødleira og setter den til elting. Etter hvert utvikler leirklumpen seg til en "levende" masse, som kan utføre oppgaver. Dette får uante følger.
En absurd historie som blir helt vill, både ekkel og uhyggelig. Og samtidig komisk, for her er mye humor midt oppe i katastrofen. Språket i boka er lett og likeframt, og tempoet er høyt, så dette ble en hektisk lesestund. I utgangspunktet er jeg ikke særlig glad i science fiction og fantacy, der jeg mener denne romanen hører til. Men samtidig syns jeg det var mye spennende her, ikke minst ligger det en undertone som gjør at den ikke bare blir en eventyrhistorie. En merkelig roman, en blanding av bygderoman og thriller/grøsser!
tine er en av mange som også har lest boka.
Forlaget Oktober
2019
205 sider
Lånt på biblioteket
Morsomt at den ble nominert som en av 13 bøker til Nordisk råds litteraturpris i går!
SvarSlettJeg er enig med deg at vanligvis liker jeg helt ikke helt sjangeren, men denne ble bare uskyldig morsom på grøssende måte.
Samtidig synes jeg har fikk sagt mye om dop og bruk av kjemikaler vi ikke vet hvordan kan endre oss og samfunnet!
Ha en fin dag, her skinner sola så jeg er på veg ut!
Jeg likte denne boka veldig godt og den fikk poeng av meg til Bokbloggerprisen-nominering.
SvarSlettBlir spennende å se hvordan den gjør det i Nordisk Råds..