Thouraya og Ilham er to jenter som har vært på ferie i Marokko. Begge har afrikansk blod i årene., men bor i Rotterdam. Nå er de på vei hjemover. I Rabat har de møtt den tvilsomme Saleh, som var lommekjent i byen, og har forbarmet seg over dem. Han tar dem med til den fattigste delen av byen, der de møter Murat, en ung gutt, som ønsker å flykte fra elendigheta. Det viser seg at Saleh flere ganger har tatt med folk på ulovlig vis ut av landet. De blir overtalt til å smugle han med i bilen, i den lille luka i bagasjerommet der reservehjulet skal ligge. Moren til Murat betaler for flukten.
Ombord i ferga over Gibraltarstredet sjekker Thouraya om Murat har det bra, men han er allerede død, han har kjempet en kamp for å få luft, forgjeves. Saleh benytter sjansen til å stikke av, med pengene de fikk, og de to jentene står sjokkert igjen på kaia. De har bare ett valg, komme seg nordover så snart som mulig. Livredde og sjokkerte over hendelsen, tør de ikke kontakte politiet. Det er 2460 km til Rotterdam, og de har bensin til 733 km. De slipper forbi tolleren og kjører oppover solkysten i stekende varme. Og lasten begynner å lukte.
En grusom historie fortalt slik at du ikke kan slippe boka før siste side. En av de sterkeste flyktningefortellingene jeg har lest. Forskjellen mellom de fattige som flykter i håp om et bedre liv, og de priviligerte som feriere i bil blant dem, er virkningsfullt beskrevet. Og de to jentenes mareritt er overbevisende fortalt.
Gyldendal
2020
Oversatt av Hedda Vormeland
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar