Doris Lessing: Det femte barnet og Ben-ute i verden (To romaner)

Doris Lessing er en forfatter jeg las mye av i min ungdom. En av de romanene som har gjort uutslettelig inntrykk er Det femte barnet, som jeg aldri har glemt. Likevel bestemte jeg meg for å lese den om igjen, da jeg oppdaget at hun hadde skrevet en oppfølger: Ben - ute i verden.

Det femte barnet handler om Harriet og David, to unge mennesker som helst går utenom strømmen, og bestemmer seg for å skape et lykkelig hjem med en stor barneflokk. De kjøper en stor eiendom, og samler familie og venner til høytidene. I den viktorianske villaen samles de om gode måltider, og ungene leker med katter og hunder. Stor lykke. Alt fungerer, til det femte barnet kommer. Ben er allerede i mors liv unormal. Han sparker og "krabber" i Harriets mage med en hinsidig styrke, og når han kommer til verden ligner han ingen andre. Han er et lite misfoster, som utvikler seg raskt . Han  ser eldre ut enn han er. David tar avstand tidlig, dette er ikke hans sønn. Harriet klarer ikke å la han bare drive, han er trass alt hennes barn. Hun prøver å rettferdiggjøre handlingene sine, da hun også kjenner avskyen og fortvilelsen.

" Hun kunne se at han tenkte på noe. Men på hva? De kalde, umenneskelige øynene... Hva så han? Folk gikk ut fra at han så det de så, at han så en menneskelig verden. Men hans sanser var kanskje innrettet mot helt andre fakta og data. Hvorledes kunne noen vite det? Hva tenkte han? Hvorledes så han seg selv?"

Familien er ikke lykkelig og samlet lenger. Det går ut over søsknene, som er redd broren, særlig den minste, som blir hundset av Ben. Til slutt ser foreldrene ingen utvei, og sender han til en institusjon for "slike" barn, langt unna. Etter en tid reiser Harriet  den lange veien for å besøke Ben, og den historien er så sterk at jeg aldri har klart å glemme den.

En velskrevet bok, som ikke er lett å tolke. «Så langt meg angår, har jeg skrevet en fabel, en legende,» sier hun selv. Uansett er den gripende og til mye ettertanke. I vår moderne og hektiske verden er det liten plass for de som faller utenfor, så det ligger også samfunnskritikk her. For sjøl om boka er skrevet for lenge siden, er den også tidsaktuell i dag,

Det femte barnet
Gyldendal
1988
153 sider

Ben - ute i verden.

Ben er blitt 18 år, ser ut som om han er 35. Han har kommet seg ut i verden, men har problemer. Han er for stor, for unormal, han ligner ikke på noen. Familien har han ikke hatt kontakt med på lenge. han tjener litt penger her og der, men blir like ofte frastjålet det lille han har. Han har ingen papirer. Til trass for sin store og muskuløse kropp og sitt skremmende utseende, blir han angrepet og mobbet. I en periode bor han hos en eldre dame som trenger hjelp på gården sin. Men hun blir syk, og han må videre. Menn utnytter ham, men noen kvinner  stiller opp for ham og forsvarer ham. Han blir lokket med til å smugle narkotika til Frankrike, og senere havner han i Brasil. Men Ben vantrives, forstår ikke språkene, og lengter hjem til London. Ben er redd, klarer ikke å tilpasse seg det nye livet. Og når Ben er redd kan han være farlig, både for seg sjøl og omgivelsene. 

Både kriminelle og vitenskapsmenn utnytter den spesielle Ben, og han blir kynisk misbrukt flere ganger. Da han blir narret til å tro at han kan møte noen som er lik ham, blir han opprømt med på en tur langt opp i Andesfjellene. Men sannheten om hva som skal møte ham, blir ikke slik han forventet.

Fotellingen om outsideren Ben, som ikke passet inn i den såkalla lykelige engelske familien, er gripende og varm, men også så brutal og full av ondskap. Men så absolutt lesverdig! Anbefales, men helst bør en lese Det femte barnet først.

Ben - ute i verden
Gyldendal
2003
179 sider
Begge bøker lånt på biblioteket