Handlingen er lagt til noen varme augustdager. En ny stjerne viser seg på himmelen, og vi følger en del mennesker når de oppdager stjernen, og dagene etterpå.
Litteraturprofessoren Arne og kunstneren Tove ferierer på Sørlandet sammen med barna. Hun lider av psykisk ubalanse, og situasjonen er kritisk når hun klikker helt. Arnes venn Egil, en kaksesønn som har laget film, men er nå mer eller mindre dagdriver, er på nabohytta. Den neste vi møter er Kathrine, som er prest. Hun er på vei hjem fra et seminar, men får plutselig behov for å utsette hjemkomsten. Emil er ansatt i barnehage, og opplever at en av ungene slår seg kraftig idet han må gå for dagen. Tankene på barnet sitter i ham.
Journalisten Jostein, gift med Turid, skriver om en grusom hendelse der flere ungdommer er blitt funnet døde. Han utsetter også å dra hjem.
Alle undres over den nye stjerna, som ingen har kjennskap til. Mange teorier finnes. En supernova, en eksploderende stjerne, et varsel om noe som skal skje, ondt eller godt? Det kommer an på øynene som ser. Men etter hvert lever de videre med sine saker og sine liv. Men det alle har til felles er at de opplever uventede situasjoner i etterkant, både skremmende og uvirkelige. Det virker som om mørke krefter er sluppet fri.
Romanen balanserer mellom hverdagslig realisme og mystiske og uforståelige hendelser. Dyr oppfører seg merkelig, marihøner og krabber hoper seg opp i store mengder, mytologiske figurer blir levende, døde viser seg.
Personene i romanen prøver på ulike måter å finne ut hva som skjer. Det ender opp med at Egil skriver et essay om Om døden og de døde. Dette blir en egen del av romanen, filosofisk og litt på sida av handlingen.
Jeg har lest alt jeg har kommet over av Knausgård, romanene hans og essays, da jeg tidlig falt for måten hans å skrive på. Hverdagslig, enkelt og filosofisk. En kombinasjon jeg liker. Jeg likte denne romanen også, men skulle ønske den var kortere. Jeg har egentlig ikke sansen for store, tykke romaner, og hadde nok ikke lest Min Kamp om den ikke hadde kommet ut litt etter litt. Komprimering av stoffet i denne romanen hadde jeg likt bedre. Kanskje nok å følge færre personer?
tinesundal har skrevet en flott omtale av boka
Forlaget Oktober
2020
664 sider
Lånt på biblioteket
Denne har jeg kommet midtveis i og liker den veldig godt, som alt annet denne mannnen har skrevet,
SvarSlettJeg sliter fremdeles med Knausgård og ser ikke ut for å klare å fullføre noen av bøkene hans. Kanskje denne? Jeg kan jo ikke gi meg? Og nei, har ikke lest Min Kamp-bøkene. Er denne en murstein er den kanskje ikke den jeg bør prøve på. Har Om Våren liggende. Kanskje bedre å prøve den en gang til?
SvarSlett