"Brødre er en nær og fortettet roman om å bære med seg en verden som ikke lenger er befolket. Det handler om å ha en bror du beundrer og aldri når frem til, en som går rett forbi deg i skolegården uten å hilse. Det handler om en kjærlighet som aldri kan bli uttalt og nesten ikke kjennes på. Det handler om musikk, seksualitet og klasse. Om å bli stanset av en kroppslig følelse av at ingenting er mulig, og om å finne en utvei i det å bli god til noe. Og det handler om redselen for å få noe som siden kan bli mistet."
Fortelleren, Oddbjørn, er ett år yngre enn broren. Han tar pianotimer, mormor har betalt for disse, da hun likte at han spilte Til Elise. Når han øver sitter broren ved siden av og får meg seg alt, uten å måtte lære noter. Broren, Erik, er "en av tusen" sier bandytreneren. Han er med på elitelaget, han er en av de beste, men vil ikke høre ros eller skryt. Han vil ikke være en vinner. Han vil heller ikke spille piano.
Fortelleren beundrer broren, han låner genseren hans, han vil være med når broren har venner på besøk. Og broren er alltid den edste, og dette bruker han mot lillebroren. Det ligger noe i lufta som de ikke klarer å definere.
"Det var noe mer også. Det lå en strime av forakt i det, som bare ble sterkere av at vi var knyttet sammen, at han bryde seg om meg. En forakt for det som skilte oss fra hverandre."
En dag går det opp for Oddbjørn at han kan bli pianist. Det er musikken han skal satse på. Erik vil studere fysikk, og veien deres skilles. Vi følger den litt usikre, følsomme Oddbjørn i musikkens verden, der han når opp og får glitrende kritikker i utlandet.
En liten roman som virket sterkt på meg. Har lest om igjen deler, og får den ikke helt ut av tankene. To ulike brødre, kanskje ikke så ulike likevel. Hvem er den sterke? Hvilke valg tar de?
"For hva er en bror? En venn. Men ikke først og fremst. og ikke egentlig. En skjebnefelle. Av ndvendighet, av tilfeldighet. Men mest av alt, en sammenligning."
Tiden2020
91 sider
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar