"Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta."
Dette ble i meste laget for meg. Flere generasjoner med problematiske og asosiale relasjoner, med ulike utslag avvik. Alle Cristianene har et forhold til døden gjennom ulike måter å ta seg av døde på. Christian 1 forliser i Stillehavet og havner på øya Tikopia, en øy med knappe 900 mennesker, og flere kan ikke klare å brødfø seg der. Her må en ha løyve til å få barn, når en skal ha barnet, og om barnet kan leve. Christian tar seg av barnedrapa.
Christian 2 spesialiserer seg på gjengangere og varsel. Christian 3 er tidlig ute med kremering av de døde. Den neste Christian snakker med døde, og lever sammen med de. Og slik fortsetter det.
Vi leser om dødsfall etter dødsfall forårsket av kolera, difteri, spanskesyke og syfilis. Her er det kadaverlukt og kloakk, usanitære forhold og total mangel på smittevern. Overtro og kunnskapsmangel råder.
Den siste i familien, som er fortelleren, heter ikke Christians, men Nicolas. Men han er intet unntak fra familiens mange avvik. Tvert imot.
Uthaug går historisk til verks når det gjelder endringene i synet på døden i de ulike tidsepokene Christianene levde i. Egentlig interessant nok. Men for mitt vedkommende ble det å lese om så utrolig mange sære personligheter og dysfunksjonelle familiemedlemmer, så grotesk at den historiske interessen ble borte i avsky. For her er avliving av spedbarn, sex med spøkelser, nekrofili og incest naturlige deler av familiens liv.
Jeg sitter igjen med følelsen av at dette kunne jeg spart meg for å lese.
Samlaget
Samlaget
2021
376 sider
Oversatt av Ingvild Holvik
Lånt på biblioteket
Hm, nå ble jeg virkelig overrasket. Jeg har ventet på denne boken i evigheter, og irritert meg over at jeg ikke rykker fremover i køen. Nå kjenner jeg at det bare kan være, det høres jo veldig sært ut. Har lest Der det finst fuglar, og den ga virkelig mersmak.
SvarSlettØnsker deg en fin 17-mai i morgen :)
Oj,dette var en uvanlig negativ omtale fra denne kanten. Jeg likte boken veldig godt selv om jeg syntes å huske at den tapte seg noe mot slutten. Ja,det er sekvenser som var vemmelig å lese, men jeg syntes for det meste det var såpass skrevet at det gikk fint å lese. Men vi er jo alle forskjellige.
SvarSlettTil Tine: Jeg håper du gir boken en sjanse for det er en veldig bra roman.
Ønsker deg en fin 17-mai i morgen,Åslaug.
Jeg også likte denne boka godt. Jeg synes den var veldig morsom, og interessant, men man må tåle makaber humor. Det ekleste skummet jeg fort over (nekrofili-greiene-in-action spesielt)
SvarSlettTine: Enig med Beathe. Likte du Det finns fuglar, så bør du i alle fall gi denne en sjanse.
Fin 17.mai til deg Åslaug:)