søndag 18. juli 2021

Kristin Harmel: Boken med glemte navn (Roman)



Vi er i Paris, året er 1942. Eva studerer og bor sammen med foreldrene, som er polske jøder. En dag blir faren arrestert, og bare tilfeldigheter gjør at Eva og moren slipper unna. De klarer å flykte fra byen, og kommer til en liten landsby, en inntil videre frisone, dit svært mange flyktninger kommer. Eva kommer inn i en motstandsgruppe, da hun er svært dyktig med å lage falske papirer, som skal hjelpe jødiske barn og andre mennesker på flukt til trygghet i Sveits. Barna er ofte foreldreløse, og Eva sliter med å sende de videre med falske navn, da hun håper at de en gang kan finne foreldrene igjen. Sammen med Remy, som også arbeider med falske papirer, lager de en kode for barnas navn, som de legger inn i en gammel bok. Moren er bitter og vil videre for å lete etter ektemannen, og skjønner ikke at datteren kan fortsette arbeidet i motstandsbevegelsen, noe som plager Eva.

Så er vi i moderne tid, og Eva er blitt en eldre dame som arbeider i biblioteket Winter Park, USA. Hun ser en dag en etterlysning av eiere av bøker som ble konfiskert av tyskerne under krigen. En bibliotekar i Berlin har gjort det som sin livsoppgave å returnere bøkene, og her ligger hennes kjære bok, med kodene hun og Remy skrev inn for seksti år siden. Eva har en ting å gjøre - dra til Berlin.
Nå veksler historien mellom krigshendelsene i Frankrike/Sveits og nåtid i Berlin.

En oppslukende historie om stort mot for å redde mennesker i nød. Det handler om å risikere eget liv for å redde barn fra døden. Men det handler også om ekte kjærlighet og troen på at det en gjør er det eneste rette. Og det handler om gleden over å være omgitt av bøker, og magien som ligger i det å leve seg inn i bøkenes verden.
Boken er nominert til Årets beste historiske roman av Goodreads Choice Awards

Cappelen Damm
2021
356 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Lånt på biblioteket

5 kommentarer:

  1. For en fin roman! føles litt 13 på dusinet kanskje, men absolutt et tema som fenger. Takk for tips Åslaug, tittelen er notert, og nå må jeg sjekke ut den Schulman-boken du leser, er den ny også mon tro :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er ny, har nettopp lest ferdig og skal skrive en kort omtale. Spennende, men i lengste laget. Som jeg tidligere har uttalt liker jeg kortere, mer presise bøker. Syns mange drar ut stoffet, o bøkene blir for lange. Gjelder både krim og andre romaner.

      Slett
  2. Denne har jeg på vent, og har tenkt å lese den. Selv om det er en 13-på-dusinet-bok som Tine sier. Men jeg har vurdert at den er verdt å lese, så får vi se . Om den er godt nok skrevet, mye kommer an på det. En prisnominasjon hjelper på, da er den i alle fall ikke dårlig.

    SvarSlett
  3. Liker bøkene til Harmel, hun klarer å nyansere stoffet, sjøl om det ofte har samme tema.

    SvarSlett